Hopp til innhold

– Liker ikke politiske vedtak på bakrommet

Sps presidentkandidat Helge Guttormsen reagerer på sametingsrådets behandling av gruvesaken i Kvalsund i Vest-Finnmark.

Helge Guttormsen

Sps presidentkandidat til Sametingsvalget, Helge Guttormsen, kritiserer sametingsrådets behandling av Nussir-saken.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

– Dersom det er riktig at Sametingets plenum flere ganger har etterlyst dokumenter i Kvalsund-saka, uten å ha fått innsyn i disse, og at sametingsrådet ikke har gitt orientering om Nussir-saka til Sametinget, er dette en alvorlig sak, sier Senterpartiets presidentkandidat til Sametingsvalget, Helge Guttormsen.

Fredag offentliggjorde NRK to interne drøftingsnotater som sametingsrådet har hatt som grunnlag i behandlingen av gruvevirksomhet i Kvalsund kommune. Dokumentene viser hvordan Sametingets «regjering» beveget seg fra en forholdsvis positiv holdning til gruveselskapets planer til å avvise planene.

Rystet over rådet

Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at NRK Sápmi fredag skrev om sametingsrådets arbeid med Nussir-saken. Guttormsen og Sp reagerer sterkt på det som nå er kommet fram.

– I Senterpartiet har vi alltid vært motstander av at politiske vedtak blir gjort på bakrommene, unndratt offentlighet, og dette er dessuten noe vi forbinder med møter i aksjeselskaper, ikke i behandling av Nussir-saken i det politiske organet Sametinget, sier han.

Han og hele det samepolitiske miljøet i partiet er rystet over det som har skjedd innad i Sametingsrådet og mellom Sametingsrådet og Sametinget i denne saken.

Krever innsyn

NSR-leder og tidligere sametingspresident, Aili Keskitalo er ikke nådig i sin kritikk av rådets hemmelighold av gruvedokumenter. I dag sendte hun et brev til sametingsrådet med krav om innsyn i Nussir-dokumentene.

– NSR sametingsgruppe er svært kritisk til at Sametingets representanter bare får kjennskap til disse dokumentene via media. Vi har gjentatte ganger stilt spørsmål til sametingsrådet om saken er blitt behandlet, og bedt om å få innsyn i prosesser og vedtak, og har fått svar om at saken ikke har vært behandlet i Sametingsrådet. Er det slik at Sametingsrådet med hensikt har ført Sametingets plenum bak lyset, spør Keskitalo i brevet.

– Vi ber nå om å få innsyn i alle sakens dokumenter, korrespondanse og vedtak, og av hensyn til Sametingets tillit ber vi om at denne dokumentasjonen også gjøres tilgjengelig for allmennheten. Dette dreier seg ikke bare om Sametingets relasjoner til ett mineralselskap, men om Sametingets håndtering av mineralsaker generelt. De samiske områdene er under stort press på grunn av en aggressiv minerlpolitikk fra myndighetenes side, skriver NSRs presidentkandidat.

Sametingsrådet er tidligere blitt kritisert for mangelende innsyn i møteprotokoller.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK