NRK Meny
Normal

– En ære at min kunst diskuteres

Kunstneren Anders Sunna (28) er beæret over reaksjonene hans sameflagg med dødningehode og maskingevær skaper.

: Intervju med Anders Sunna

Anders Sunna (28) er en av 39 samiske kunstere som har søkt om samisk kunstnerstipend. Trykk på bildet for å høre hele radiointervjuet med ham.

– Kunst skal jo vekke følelser, både bra og dårlige. Jeg kan ikke forvente at alle liker det jeg gjør. Slik er det bare. Jeg hadde vel forventet noen reaksjoner, men dette er ikke noe verk jeg har gjort så mye for å lage. Det er et mye enklere verk enn det jeg vanligvis lager, men verket har samme politiske ståsted som mange andre verk jeg har laget, forkarer Sunna.

Anders Sunna (ekstern lenke) er født i 1985 i Kieksiäisvaara, Pajala kommune. Han har sin utdanning fra Konstfack i Stockholm, ved avdelingen for fri kunst, og Umeå Konstskola. Han har stilt ut ved Liljevalchs vårsalong og hatt flere utstillinger ved gallerier i blant annet i Umeå og Stockholm. I 2009 var han årets Unge Kunstner på Riddu Riđđu festivalen.

I april 2013 hadde han utstillingen «Got Democrazy» i Senter for samisk samtidskunst i Karasjok.

– Alt har en symbolsk verdi. Både kraniet og våpenet han holder i betyr noe spesielt. Denne AK-47, som ikke er et hvilket som helst våpen, har en viss ladning i seg. Flagget på sin side synes jeg har gått over til å bli et symbol for turisme. Den brukes stadig mer til å lokke turister og andre til å komme, sier Sunna.

Vekker oppsikt

Det var under fredagens åpning av årets stipendutstilling ved Senter for samisk samtidskunst i Karasjok at reaksjonene fra publikum ble kjent.

Anni Dagmar Høgmann

Anni Dagmar Høgmann.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg liker ikke dette på noen måte. Her blir flagget besudlet. Det er viktig å ha respekt for flagget, uansett om det er det samiske flagget eller et annet flagg, sier Anni Dagmar Høgmann.

Kunstverket hun reagerer på er Anders Sunnas versjon av sameflagget. I dette verket ser du sameflagget dekorert med en hvit siluett av en svensk same med dødningehode og maskingevær. Siluetten er laget i en slags grafittistil.

– Jeg ser ikke på flagget som kunst. Flagget er i utgangspunktet vakkert i seg selv. Da er det ikke nødvendig å grise det til. Slik «kunst» kan man heller vise andre steder, mener Høgmann.

I mange av Anders Sunnas verk går krigsmetaforen igjen, slik som i hans omdiskuterte sameflagg. Det er ingen tilfeldighet.

– Det har med det å gjøre at min familie tapte retten til å drive med reindrift og har holdt på med rettssaker siden 1972. Det vil si at vi har holdt på å kjempe mot staten i drøye 40 år. Sommeren 1985 ble vi tvangsforflyttet med en politipatrulje, som kom. Dermed bygde staten også opp et stengsel ved hjelp av skattebetalernes penger, et stengsel som er 30 km lang. Siden har det også blitt drevet en slags politihets mot oss. Vi har fått et hundretall anmeldelser mot oss og politiet har forfulgt oss med bilene sine, forklarer Sunna.

Kunsten er blitt en måte å uttrykke frustrasjonen på.

– På denne måten kan jeg uttrykke min revansjelyst og en slags hevn, sier Sunna.

På en måte har familien din vært i «krig» med staten lengre enn det du har levd?

– Ja. Da jeg var bare noen måneder gammel blevår rein tvangsforflyttet og reinmerket ble tatt fra oss. Familien vår har etter det drevet en slags «geriljareindrift» i 40 år. Da har vi ikke fått hverken rovdyrerstatning eller noen annen form for støtte eller erstatning. Da har man selvsagt mye sinne i seg, forklarer Sunna.

– Jeg forstår ikke helt hva han vil

Tidligere visepresident i Sametinget, Ragnhild Nystad var også tilstede da stipendutstillingen ble åpnet på fredag. Hun stiller seg mer åpen for Anders Sunnas kunstverk, selv om hun har problemer med å forstå kunstnerens budskap.

Ragnhild Nystad

Ragnhild Nystad.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Kunstneren har vel noe han gjerne vil si, men for meg ser det litt skummelt ut å bruke flagget til å uttrykke dette. Kunst er jo kunst, men hva han egentlig har på hjertet klarer jeg ikke helt å fatte. Det kan hende han mener at sameflagget også er et våpen. Det er jo et bra standpunkt, mener Nystad.

Hva synes du om å bruke sameflagget på denne måten?

– Jeg er ikke vant til at flagget brukes på denne måten, men jeg kan heller ikke være moralist i forhold til kunstnerne. Han har nok noe han vil fortelle med dette, og jeg forstår verket dithen at sameflagget er vårt våpen. Et stille våpen, sier Nystad.

Så du er ikke enig i at kunstneren her griser til vårt folks eget symbol?

– Jeg pleier aldri å se på kunsten på den måten. Du må se på hva som finnes der og hvorfor. Jeg tror at flagget vårt ikke skal være så hellig at folk ikke kan bruke det i sitt kunstneriske uttrykk, men for meg er sameflagget hellig og jeg ville nok ikke gjort noe slikt, understreker Ragnhild Nystad.

– Dette blir jeg stimulert av

Karasjokingen Per Asle Sara har gått på Kunstskolen i Karasjok og ønsker å kunne livnære seg av kunsten. Han har stor sans for Sunnas sameflagg.

Per Asle Sara

Per Asle Sara.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg synes kunstneren er dristig. Det er en genial idè å gjøre dette og jeg føler meg veldig stimulert til å tenke nytt med kunsten min, sier Per Asle Sara.

Han er ikke enig med Høgmann i at kunsteren her har griset et symbol, som tilhører hele det samiske folket.

– Jeg kan forstå at noen reagerer, men jeg er for kunstnerisk frihet. Kunstneren har sikkert en god begrunnelse for at han har valgt å fremstille flagget akkurat slik, sier Sara.

Det samiske folk er kjent som et fredelig folk. Samene har selv aldri startet krig og ordet for krig (soahti) er et lånord fra finsk. Anders Sunna mener likevel det er naturlig å bruke krigsmetaforen i sin kunst.

– Våpenet AK-47 står jo også som et symbol for revolusjon og kamp. Det brukes jo også av mindre grupper og minoriteter. Det er blitt et lett tilgjengelig våpen for geriljaorganisasjoner og slikt. I mitt verk kan du tolke det både som våpen og en kamp for et bedre samfunn. Man kan ikke være helt fornøyd med tingene slik de er nå. Fortsatt er det nemlig slik at staten kjører over folket. Det spiller ingen rolle om det er Norge, Finland eller Sverige. Det er det samme i alle disse kolonistlandene, hevder Sunna.

– Flagget kan brukes fritt

Det samiske flagget har de samiske fargene og en sirkel som symboliserer solen (rødt) og månen (blått).

Astrid Båhl

Sameflaggets «mor» Astrid Båhl.

Foto: Karen Anne Kildedam / NRK

Flagget skal ha blitt til under inspirasjon av runebommen og diktet «Paiven parneh» («Beaivvi bártnit») av sørsamen Anders Fjellner (1795-1876). Flagget ble formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms og offisielt godkjent i 1986, på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige.

Båhl har ikke selv sett verket det er snakk om, men hun synes ikke det er noe galt i at kunstere bruker det i sitt kunstneriske arbeid.

– Jeg har lenge hatt et svar klart for dette, og aksepterer at enkelte kan leke litt med det samiske flagget også, i sine kunstneriske arbeider, men ikke misbruk av det samiske flagget om det er onde meninger bak det, mener Båhl.

Flaggbruk er en internasjonal foreteelse, og prinsippene er stort sett like verden over. På detaljnivå kan flaggbruken variere mellom de ulike land.

I Norge er det gitt en forskrift om flagging på statlige bygninger. Ifølge nettsiden flaggregler.no (ekstern lenke) er det blant annet følgende retningslinjer som kan følges ved flaggbruk:

  • Man skal behandle et flagg med respekt.
  • Et flagg skal aldri berøre bakken.
  • Et falmet og slitt flagg bør fornyes, da det ikke lenger er verdig som nasjonalsymbol.