– Elsa Laula har gjort meg sterkere

Cecilia Persson har spilt samedagens «mor» i to år. På nyåret blir hun ny sjef for Sydsamisk teater. SE VIDEO!

Interjvju med Cecilia Persson.

NRK møtte den påtroppende teatersjefen Cecilia Persson rett før Elsa Laula-forestillingen i Karasjok 13. november. Trykk på bildet for å se video!

1. januar 2014 er den første offisielle dagen i stillingen som ny teatersjef i «Åarjelhsaemien Teatere - Sydsamisk teater» for Cecilia Persson (48).

Hun beskriver seg selv som snill, men to år i rollen som den samiske forkjemperen Elsa Laula Renberg har gjort noe med henne.

– Jeg merker at hun påvirker meg i min måte å være på og å tenke på. Hun har også innflytelse på valg jeg tar. Kraften og ukueligheten hennes gir meg også mye. Jeg får virkelig håpe at dette vil hjelpe meg i mitt arbeid som teatersjef, sier Persson.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Cecilia Persson som Elsa Laula

Cecilia Persson som Elsa Laula.

Foto: Espen Storhaug / Banjo Media

Hva er din sterke side som menneske?

– Jeg er egentlig ikke sikker på hvilken egenskap som er min sterkeste side, men jeg tror at jeg er snill, sier Cecilia Persson og begynner å le.

Er det en god egenskap å ha som teatersjef?

– Nei, det er jeg ikke sikker på. Det er jeg ikke helt sikker på. Jeg får kanskje prøve å skjule at jeg er det, da, svarer Persson og flirer godt.

En allsidig teatersjef

Den nye teatersjefen kommer opprinnelig fra Hosjöbotten i Jämtland, eller Bååhne på sørsamisk. Den lille fjellbygda ligger litt vest for Östersund. Hun har gått på sameskolen i Änge og på skole i Östersund.

Cecilia Persson har jobbet med samisk kultur og teater siden 1985. Hun har mastergrad i samisk teater og film fra Umeå universitet. På Universitetet i Sundsvall har hun studert mediekunnskap og journalistikk.

Cecilia Persson og Ada Jürgensen

Cecilia Persson og Ada Jürgensen i hyggelig passiar på scenen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Av teatererfaring har Cecilia Persson jobbet i Dalvadis teater, Beaivváš sámi nášonalteáhter, Samiska teatern i Kiruna, Riksteatern i Sverige, Åarjelhsaemien Teatere og Rikskonsertene i Norge.

Hun har også vært prosjektleder i Røyrvik Kommune i Nord-Trøndelag og konstituert daglig leder ved Sijti Jarnge i Hattfjelldal.

I 2011 fikk Persson tildelt statens stipend for samiske kunstnere i Norge. Nå holder den påtroppende teatersjefen på å avslutte stipendperioden som sørsamisk joiker.

– Joiken er jo en del av den samiske scenekunst- og fortellertradisjonen, sier Cecilia Persson.

Nå bor hun i Trofors på Helgeland, der hun er samboer med en reindriftssame.

– Fra 1. januar skal jeg ta over og drifte Åarjelhsaemien Teatere på Mo i Rana. Det er jo spennende, men jeg er jo realist. Jeg ser at det er et stort administrativt arbeid, siden det nesten ikke finnes noen driftsmidler for teateret. For å sette opp produksjoner og å turnere er midlene svært begrenset. Og å turenere i Sápmi betyr lange avstander og det er veldig kostbart å reise på turnè, forklarer Persson.

– Mye samisk talent

Til tross for store økonomiske og administrative utfordringer i sin nye stilling så ser den påtroppende teatersjefen absolutt ikke mørkt på situasjonen for Åarjelhsaemien Teatere. Heller tvert om.

"Jasat" med Sydsamisk teater

Åarjelhsaemien Teatere har laget mange stykker med dans. Her fra oppsetningen «Jasat».

Foto: Harry Johansen

– Kunstnerisk ser jeg ikke så mange utfordringer, bare muligheter. Det finnes så utrolig mange kreative mennesker i teatermiljøet rundt Åarjelhsaemien Teatere, og i det samiske og det sydsamiske miljøet. Der har jeg også med tiden fått et stort nettverk og det finnes mange spennende mennesker som engasjerer seg. Og det kommer nye hele tiden. Nye samiske stjerner dukker opp jevnlig, sier Persson og smiler.

Åarjelhsaemien Teatere - Sydsamisk Teater ble stiftet i 1985 av eldre samer fra Norge og Sverige som ei amatørteatergruppe.

På denne måten ville de dele og synliggjøre sørsamisk språk og kultur. Teateret eksisterte over landegrensene, med et sete i Mo i Rana og ett i Tärnaby i Sverige.

Nå deler teateret lokaler med Nordland Teater i Mo i Rana.

I de siste 20 årene har Ada Jürgensen vært teatersjef og hun har drevet teateret som et prosjektteater, det vil si at produksjons- og turnèkostnader til forskjellige oppsetninger blir dekket av prosjektmidler. Det er kun midler til administrasjon som dekkes av fast støtte.

– Som økonomien ser ut i dag må man jo jobbe i prosjekt. De faste bevilgningene går jo nesten utelukkende til administrasjon. Så dette er jo et prosjektbasert teater. Jeg håper at vi skal lykkes i å bygge opp et nettverk av samarbeidspartnere med disse større institusjonene, som har større ressurser enn det vi har. Samtidig er det viktig å holde på den samiske profilen. Det er viktig å holde på interessen også fra det samiske publikummet. De er vår viktigste målgruppe, understreker Persson.

– Riktig person på rett plass

Avtroppende teatersjef Ada Jürgensen har i forskjellige sammehenger blitt bra kjent med Cecilia Persson, blant annet i forbindelse med oppsetningen av stykket om Elsa Laula.

Ada Jürgensen

Teatersjef Ada Jürgensen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun har bare lovord å si om sin etterkommer i teatersjefsstolen.

– Jeg har bare godt å si om henne. Cecilia er godt utdannet. Hun har nettverk, kunnskap og ikke minst hun brenner for teater. Hun synes det er viktig med teater i Sápmi. Så hun er absolutt riktig person på rett plass, skryter Ad Jürgensen av den neste teatersjefen i Åarjelhsaemien Teatere.

Cecilia Persson, gleder du deg til den nye jobben?

– Både og, faktisk. Jeg gleder meg til selve jobben, men så finnes det jo alltids sider i denne bransjen som kan være slitsomme. Det er mye reisevirksomhet, man blir mye borte fra familien, det er vanskelig å holde kontakten med venner og slektninger. Når man jobber som kunstner så er man alltid ensom. Det spiller ingen rolle hvor stort kollegium man har, men i sin kunst er man alltid ensom, sier Cecilia Persson.