– Dette var skikkelig kult

Det er litt småkjølig, overskyet og lett bris, men ikke noe særlig til bølger å snakke om i det fiskebåten «Vesterelvjenta» legger ut på tokt fra Nesseby havn. Selv for skikkelige landkrabber betyr dette høyst levelige forhold ombord.

Vi er på vei til et hemmelig kongekrabbefelt i Varangerfjorden, og med seg har båten åtte finske turister og et TV-team fra NRK Sápmi.

– Jeg har virkelig lyst til å se kongekrabber for første gang i livet. Det har jeg aldri før sett. Derfor har jeg så veldig lyst til å få oppleve det, sier Riika Lantto fra Uleåborg i Finland. Hun er på ferietur i Finnmark sammen med sin ektemann Mikko Lantto.

Fru Lanttos største fritidsinteresse er fotografering, og til denne turen har hun spesielle forhåpninger om nye spennende motiver.

– Jeg liker nordområdene. Nå er det lenge siden sist jeg har vært i Norge. Derfor planla vi denne helgeturen til Finnmark. Jeg elsker å fotografere. Derfor håper jeg på å få tatt masse fine bilder, først og fremst av fugler og kongekrabber, forklarer Riika Lantto.

• Les også: Suksess uten masseproduksjon
• Les også: Denne helga fordobles folketallet

Samarbeid med et finsk turistfirma

Nessebyværingen Edgar Olsen startet safariselskapet for tre år siden. Han samarbeider med et finsk turistfirma i Utsjoki, som hjelper til med å skaffe turister.

– Det jeg driver med er opplevelsesturisme. Kongekrabben er da i hovedfokus, og turistene får se indre deler av Varangerfjorden. De får oppleve hvordan ting ser litt annerledes ut fra sjøen enn enn fra riksveien. Det er det jeg vil vise, forklarer Olsen.

Edgar Olsen er yrkesfisker og driften av safariselskapet er med på å gi ham enda et økonomisk fundament i livet.

– Fiskeriene er veldig uforutsigbare. Når jeg bygde båt var dette med kongekrabbe med i planen. Jeg trodde ikke at det skulle være så stor pågang etter så kort tid, men det kan se ut som om dette er en ting utlendigene liker. Spesielt gjelder dette finner, sier Olsen.

I Norge ble den første kongekrabben tatt i Varangerfjorden i januar 1977, 150 km fra det stedet hvor de første krabbene ble satt ut på 1960-tallet. I norske farvann har den i dag sitt hovedutbredelsesområde langs kysten av Øst-Finnmark og Tana, og den ser ut til å spre seg vestover.

Langs Varangerfjorden finnes det i dag flere safariselskaper med kongekrabber som hovedfokus, blant annet i Bugøynes og Kirkenes. Alle disse tar del i fisket av en egen turistkvote. Totalkvoten på kongekrabbe for neste sesong er satt til 900 tonn hannkrabber og 50 tonn hunnkrabber i det regulerte området øst for Nordkapp, opplyser fiskeri- og kystdepartementet på sin internettside (ekstern lenke).

Lurt å passe på beina

Under den rundt to og en halv timer lange turen får vi oppleve hvor omskiftelig været i Finnmark kan være.

På tur utover fjorden er det duskregn, men straks vi er fremme ved det stedet der Edgar Olsen har satt ut teinene sine dukker sola opp. Ansiktene til alle ombord på «Vesterelvjenta» lyser opp. Både kapteinen og hans turister stråler om kapp med den livgivende «kula» langt der ute i verdensrommet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Alles blikk rettes mot Edgar Olsen i det han griper en lang stang med en krok i tuppen. Den bruker til å huke tak i en blåse som ligger i sjøen. Vaieren festes til en trommel, og en heiseanretning haler raskt opp teinen som ligger langt der nede i vannet.

Teinen tømmes deretter på dekk, og kongekrabber av forskjellig størrelse begynner å krabbe rundt til turistenes store forlystelse. De minste blir kastet tilbake i sjøen, slik at de skal kunne vokse opp og forhåpentligvis bli store og feite om noen år.

Plutselig begynner noen av kvinnene ombord å hyle. De har vært så opptatte av å følge med på det som skjer at de ikke har lagt merke til at krabbene har havnet rett ved beina deres. Kongekrabben ser fryktinngytende ut med sin «pansrede» kropp og kvasse klør.

Maten tilberedes ombord

De krabbene som blir igjen ombord får et brutalt møte med kaptein Olsen. Først blir de stukket i ryggen med en kvass kniv slik at de dør momentant. Så kuttes beina av dem og så havner de i en gryte ombord på «Vesterelvjenta».

Cirka 20 minutter etterpå er lunsjen servert. Den består av ristede brødskiver, kongekrabbe og majones.

– Dette var veldig godt. Helt fersk. Jeg har jo med egne øyne sett krabbene kravle rundt på dekk. Derfor er det veldig bra. Skikkelig smakfull lunsj, sier Riika Lantto i det hun spiser den første av flere brødskiver.

Hun synes at kongekrabbelunsjen er med på å sette spiss på en ellers spennende tur.

– Jeg tror jeg kommer til å huske denne turen resten av livet mitt. En meget spesiell tur. Været var glimrende, ikke sterk vind. Jeg har fått tatt mange fine bilder og krabbene smakte utmerket, sier Riika Lantto og gliser fra øre til øre.