Hopp til innhold

– Det må skytes flere jerv

Jervebestanden i Norge har vokst til det dobbelte. Torsdag ble Rovviltnemda og Miljødirektoratet enige om at jakta nå skal effektiviseres.

Jerv

Det skal tas ut 48 jerv i Troms og Finnmark under årets jakt.

Foto: Per Jarle Heggdalsvik / NRK

Regionen Troms og Finnmark skal ha ti ynglinger, slik at det totalt er rundt 60 jerv i området.

Nå er bestanden det dobbelte, meldte Framtid i nord tirsdag.

Torsdag møttes Rovviltnemda og Miljødirektoratet for å diskutere hvordan de skal klare å redusere jervebestanden til det som er det offisielle bestandsmålet.

Antall rovdyr er for høyt

John Karlsen

Leder av Rovviltnemda Troms og Finnmark, John Karlsen, mener at rovdyrsbestanden er altfor høy.

Foto: Lars Egil Mogård / NRK

Leder for Rovviltnemda i Troms og Finnmark, John Karlsen, bekrefter at antall rovdyr i denne regionen er for høyt.

– Vi har 80 prosent av tamrein i vår region, og de går på beite året rundt. Så det er ingen andre regioner som har større utfordringer enn region åtte (journ. anm. Troms og Finnmark), sier Karlsen.

Og det er nettopp derfor han mener det er en utfordring å ha altfor høye rovdyrsbestander - det har store konsekvenser for både sauenæringen og reindrifta.

– I tillegg har vi ørn, som vi ønsker å sette større søkelys på. Rovdyrnemda kan i utgangspunktet ikke bestemme uttak av ørn. Den er totalfredet, og vi har ingen makt og myndighet der, i forhold til dagens regelverk. Der ønsker vi å få en tett dialog med departementet og miljøministeren, sier Karlsen.

Effektivisering av jakta

Torsdagens møte handlet hovedsaklig om den høye jervebestanden. Karlsen opplyser at de har fått støtte av Miljødirektoratet til å effektivisere jakta.

Målet er å ha tett dialog med Miljødirektoratet, og prøve å ta ut kvota, som nå skal ligge på 48 jerv. 20 jerv skal tas ut i Troms, og 28 i Finnmark.

Under tidligere jaktperioder, har de ikke klart å ta ut hele jervekvoten. Derfor ønsker Rovviltnemda og direktoratet å effektivisere jakta.

– De to metodene man jakter på jerv er båsjakt og åtejakt. Vi prøver å legge til rette for flere båser, og vi prøver å få flere jaktbuer. Slik kan vi få mer blest og interesse for selve jervejakta. Det er ingenting som er bedre enn om man klarer å ta ut flest mulig jerv under den ordinære jakta, forklarer Karlsen.

– Må flere tiltak til

Per Mathis Oskal

Per Mathis Oskal venter med å juble over gårsdagens møteutfall.

Foto: Privat

Per Mathis Oskal, som selv er medlem i Rovviltnemda og reineier, sier at det er positivt for reindriftnæringen hvis man klarer å få ned jervebestanden.

Han er likevel ikke helt overbevist, på grunn av tidligere erfaringer fra jervejakta.

– Tidligere har kvoten vært på 60 jerv i Troms og Finnmark, men de klarte ikke felle disse. Og det er klart at rovdyrsbestandene må ned, men det er ikke tilstrekkelig å kun ta de ut ved lisensjakt. Det må andre tiltak til, sier Oskal.

Han mener at det er på tide å få bestanden ned til det tallet som Stortinget har gått inn for. Nemlig 10 ynglinger.

Oskal vil avvente resultatet av årets jakt, før han tar sjansen på å glede seg over de nye signalene fra forvaltningsmyndighetene.

– Vi får først se hvor mange jerv som blir felt under årets jakt, og hva som blir gjort dersom man ikke klarer å felle hele kvoten, sier han.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.