Hopp til innhold

– Det lulesamiske samfunnet har en lys fremtid i vente

I går startet det aller første forstudiet i lulesamisk i Norge. Det gir mange muligheten til å studere lulesamisk på bachelornivå, og å jobbe med språket.

Kursdeltakere samiskkurs i Tysfjord

Det er stor interesse for kompetansegivende kurs i samisk i Tysfjord, og stor humorfaktor. Her er Tove Mikkelsen, Miriam Paulsen, Sandra Ráhka (kursleder), Sonni Eriksen og May Bente Knutsen i en munter passiar under en språkøvelse.

Foto: Sander Andersen / NRK

– At så mange velger å studere viser at det er stor interesse for lulesamisk, og at språket kanskje ikke er i en så svak situasjon som man skulle tro.

Det sier universitetslektor Sandra Ráhka ved Nord universitet, som underviser i et nystartet forstudie i lulesamisk språk.

Interessen er så stor at Nord universitet ser seg nødt til å sette inn ekstra lærere til deler av undervisningen.

– Dette viser jo at mange kan samisk, at mange vil lære mer, og at mange vil jobbe med samisk språk. Vi har en lys fremtid i vente i det lulesamiske samfunnet, sier Ráhka.

Disse personene er jo viktige språkarbeidere i fremtiden.

Sandra Ráhka, lektor ved Nord universitet
Sandra Ráhka er i gang med å øke kompetansen i lulesamisk.

Sandra Ráhka er i gang med å øke kompetansen i lulesamisk til blant andre Mathias Mikkelsen, Alexander Mikkelsen, Mathias Harr og Rakel Iren Lillehaug Pedersen.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Viktig for meg

I går startet et lulesamisk språkkurs på Drag i Tysfjord som gir mulighet for videre studier i lulesamisk på bachelor-nivå, og mulighet til å jobbe med lulesamisk språk.

En av deltakerne kommer helt fra Kautokeino, en kjøretur med bil på hele ni timer, for å delta på dette kurset.

– Jeg vil lære mer lulesamisk fordi det er veldig viktig for meg. I tillegg tror jeg at dette vil gi meg flere jobbmuligheter, sier Inga Merete Pulk fra Kautokeino.

I høst måtte Nord univsersitet si fra seg studiet grunnet lærermangel.

Inga Merethe Pulk – kursdeltakere samiskkurs i Tysfjord

Inga Merethe Pulk har ventet på en anledning til å få kompetanse i lulesamisk. Nå få hun den sammen med blant andre Linda Jessen (tv) og Madelen Söderholm.

Foto: Sander Andersen / NRK

For aller første gang får personer som ikke har hatt samisk på videregående skole muligheten til å studere lulesamisk bachelor og master.

– Det har vært startkurs i lulesamisk tidligere, men ingen kurs som har gitt studiepoeng som gjør at du kan fortsette på lulesamisk bachelor, forklarer Sandra Ráhka.

Studiet gir 30 studiepoeng, og den kunnskapen som kreves for å studere videre.

Stor deltakelse

Det anslås at rundt 500-1000 personer behersker lulesamisk i Norge, et tall som er vanskelig å fastsette.

At hele 30 personer da velger å gjennomføre dette kurset, er noe som vil bety mye for det lulesamiske samfunnet i fremtiden, mener Ráhka.

– Jeg er veldig glad for at så mange er med. Det hadde jeg ikke forventet. Men vi vet jo at det er mange som behersker lulesamisk på ulike nivåer, som har mye kompetanse i grunn, og som kan jobbe med samisk språk.

Korte nyheter

  • Godkjente gruve – selv om grunneier sa nei

    Loga sámegillii.

    Sveaskog, Sveriges største skogseier og eid av den svenske stat, avslår gullgruven i nærheten av Gunnarn i Storuman kommune i Västerbotten.

    Sveaskog ber om å verne området fra skoghogst.

    Selskapet Lappland guldprospektering fikk i 2017 tillatelse til å grave etter gull og søl i Stortjärnhobben, sør for Storuman.

    Bergforvaltningen har godkjent arealbruken til selskapet – selv om grunneier Sveaskog og Naturvernforbundet ikke har sagt seg enig i det.

    Nå har Sveaskog klaget inn beslutningen. Det melder SVT Sápmi.

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen