– Det lulesamiske samfunnet har en lys fremtid i vente

I går startet det aller første forstudiet i lulesamisk i Norge. Det gir mange muligheten til å studere lulesamisk på bachelornivå, og å jobbe med språket.

Kursdeltakere samiskkurs i Tysfjord

Det er stor interesse for kompetansegivende kurs i samisk i Tysfjord, og stor humorfaktor. Her er Tove Mikkelsen, Miriam Paulsen, Sandra Ráhka (kursleder), Sonni Eriksen og May Bente Knutsen i en munter passiar under en språkøvelse.

Foto: Sander Andersen / NRK

– At så mange velger å studere viser at det er stor interesse for lulesamisk, og at språket kanskje ikke er i en så svak situasjon som man skulle tro.

Det sier universitetslektor Sandra Ráhka ved Nord universitet, som underviser i et nystartet forstudie i lulesamisk språk.

Interessen er så stor at Nord universitet ser seg nødt til å sette inn ekstra lærere til deler av undervisningen.

– Dette viser jo at mange kan samisk, at mange vil lære mer, og at mange vil jobbe med samisk språk. Vi har en lys fremtid i vente i det lulesamiske samfunnet, sier Ráhka.

Disse personene er jo viktige språkarbeidere i fremtiden.

Sandra Ráhka, lektor ved Nord universitet
Sandra Ráhka er i gang med å øke kompetansen i lulesamisk.

Sandra Ráhka er i gang med å øke kompetansen i lulesamisk til blant andre Mathias Mikkelsen, Alexander Mikkelsen, Mathias Harr og Rakel Iren Lillehaug Pedersen.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Viktig for meg

I går startet et lulesamisk språkkurs på Drag i Tysfjord som gir mulighet for videre studier i lulesamisk på bachelor-nivå, og mulighet til å jobbe med lulesamisk språk.

En av deltakerne kommer helt fra Kautokeino, en kjøretur med bil på hele ni timer, for å delta på dette kurset.

– Jeg vil lære mer lulesamisk fordi det er veldig viktig for meg. I tillegg tror jeg at dette vil gi meg flere jobbmuligheter, sier Inga Merete Pulk fra Kautokeino.

I høst måtte Nord univsersitet si fra seg studiet grunnet lærermangel.

Inga Merethe Pulk – kursdeltakere samiskkurs i Tysfjord

Inga Merethe Pulk har ventet på en anledning til å få kompetanse i lulesamisk. Nå få hun den sammen med blant andre Linda Jessen (tv) og Madelen Söderholm.

Foto: Sander Andersen / NRK

For aller første gang får personer som ikke har hatt samisk på videregående skole muligheten til å studere lulesamisk bachelor og master.

– Det har vært startkurs i lulesamisk tidligere, men ingen kurs som har gitt studiepoeng som gjør at du kan fortsette på lulesamisk bachelor, forklarer Sandra Ráhka.

Studiet gir 30 studiepoeng, og den kunnskapen som kreves for å studere videre.

Stor deltakelse

Det anslås at rundt 500-1000 personer behersker lulesamisk i Norge, et tall som er vanskelig å fastsette.

At hele 30 personer da velger å gjennomføre dette kurset, er noe som vil bety mye for det lulesamiske samfunnet i fremtiden, mener Ráhka.

– Jeg er veldig glad for at så mange er med. Det hadde jeg ikke forventet. Men vi vet jo at det er mange som behersker lulesamisk på ulike nivåer, som har mye kompetanse i grunn, og som kan jobbe med samisk språk.