NRK Meny
Normal

– Det koker alltid ned til prioriteringer

Kommuner og helseinstitusjoner må få mer kunnskap og penger til å møte behov fra bysamer med demens, mener Helsedirektoratets tidligere seniorrådgiver i samisk samfunnsmedisin, Ole Mathis Hetta.

TV-aksjonen 2013

Demente samer bosatt i byer som Oslo, Bergen, Trondheim og andre tettsteder sørpå, mister ofte andrespråket sitt, norsk. Dermed kan selv det å få forklart norsktalende pleiere at man vil på toalettet, bli vanskelig.

Foto: Tonje Bergmo / NRK

– Penger, penger, penger. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok, men helsetilbudet til demente samer, som bor utenfor samiske kjerneområder, er avhengig av økonomiske prioriteringer og mer kunnskap, sier Hetta.

Stadig flere samer bosetter seg i byer og tettsteder utenfor samiske kjerneområder, som møter på utfordringer når deres nærmeste plutselig ikke lenger snakker norsk.

Forskere og leger har erfaring og forskningsbasert kunnskap om at når eldre blir gamle og alvorlig syke, kan disse miste andrespråket. Hvis andrespråket er norsk, så er det det som ofte forsvinner først. Da husker man det man har lært først, og for eldre samer er det ofte samisk.

Ole Mathis Hetta

Flere i helsevesenet har nok kunnskap om utfordringer vedrørende demens og samisktalende nå enn for 30 år siden, men nå handler det om å ta kunnskapen på alvor, mener Ole Mathis Hetta.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det står på viljen

Hetta, som nylig også ble utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for hans pionerinnsats for urfolks rettigheter og helse, har i flere tiår forsøkt å få gehør for problematikken rundt samiske demente.

– Gjentatte ganger måtte jeg i min tid i Helsedirektoratet forklare hvorfor det er behov for tilrettelagt tilbud for samiske demente, og jeg fikk spørsmål om det virkelig var behov for spesielle tiltak, sier han.

Hetta håper at ledere i kommunene og helsevesenet skaffer seg kunnskap og tar ansvar.

– Det koker alltid ned til prioriteringer, hvis viljen fra ansvarlige myndigheter ikke er sterk nok til å sørge for at samiske demente får pleiere som forstår samisk, og har kunnskap om samisk kultur, så blir det til at enkeltpersoner må kjempe hver sin kamp mot den lokale helseadministrasjonen, sier han.

Kunst og media

Hetta er glad for at kunstnere som Bente Geving skaper blest om denne problematikken.

– Det er en fin måte å nå ut til folk på med informasjon, det være seg gjennom en film eller andre kunstuttrykk. I tillegg har jeg også tro på at media kan gjøre en forskjell i arbeidet med å bevisstgjøre storsamfunnet om dette, sier Hetta.

Utfordrer regjeringen

Kommuner har ansvar for å gi tilfredsstillende tilbud også til samer med demens, og ofte henviser kommuner til dårlig økonomi hvis pårørende etterlyser bedre tilbud.

Dette kan regjeringen gjøre noe med, mener Hetta.

– Jeg ville sagt til helseministeren at det er viktig med ekstra bevilgninger til kommunene til tiltak for samiske demente. Det koster ofte ekstra når det må spesielle tiltak til, sier Hetta

Og legger til:

– Det snakkes varmt om at alle i Norge skal ha likeverdige tilbud i samfunnet, men det man ofte glemmer er at tilbudene stort sett er tilpasset majoritetsbefolkningens behov, og storsamfunnets behov. De er ikke nødvendigvis alltid sammenfallende med tilbudet som en minoritet som den samiske befolkningen trenger.