Hopp til innhold

– Det går mot tvangsslakting

Medlem i Reindriftsstyret er klar i sin tale etter gårsdagens møte med landbruks- og matministeren.

Reinslakt

På bildet er Berit Marie Eira, Nils Henrik Sara, Nils Mikkel Somby og Lars Peder Brekk og noe reinslakt.

Foto: Skjermdump/Dan Robert Larsen / NRK

Berit Marie Eira

Medlem i Reindriftsstyret Berit Marie Eira.

Foto: Thor W. Thrane / NRK

– Han kom med en veldig knallhard melding om at det øvre reintallet er bestemt slik de mener at den bør være og at det ikke lenger er noe å diskutere. Han mener også at dette kommer til å gå bra, sier medlem i Reindriftsstyret Berit Marie Eira.

Eira sier at det gjenstår å se hva som egentlig menes med dette.

– Jeg vet imidlertid ikke om dette kommer til å gå bra slik som han mener det, sier Eira.

Representanter for reindriftas styrende organer møtte i går landsbruks- og matminister Lars Peder Brekk i Oslo for å snakke om den vanskelige situasjonen næringa er i for tiden. Reduksjon av reintallet var et sentralt tema.

– Tvangsslakt av 60.000 rein

Det vakte sterke reaksjoner da landbruks- og matminister Lars Peder Brekk den nye landbruksmeldingen varslet en kraftig reaksjon av reintallet.

Nils Henrik Sara

Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund Nils Henrik Sara.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Beregninger Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) har gjort – viser at det vil bety tvangsslakt av 60.000 dyr i Finnmark . NRL-leder Nils Henrik Sara sa like etter at meldingen ble lagt frem i forrige uke at reindrifta varsler kamp .

– Flere distrikt sier at de ikke vil godta et vedtak fattet i Reindriftsstyret. Skrekkscenarioet for meg er rettssakene som kommer etter dette, sier Sara.

Etter gårsdagens møte sa Lars Peder Brekk dette:

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg skjønner ikke hvem som har kommet med det begrepet (tvangsslakting; red. anm.). Vi vil gå normale veier for å finne en reintallstilpasning som er fornufig og vi vil ha samarbeid med næringa for å gjennomføre de vedtakene, sier Lars Peder Brekk.

Brekk har strategien klar hvis disse tiltakene ikke fører frem til de ønskede resultatene.

– Nå skal vi settes oss ned sammen med næringen og vi har fått veldig klare meldinger fra næringen og klare synspunkter fra begge parter. Det er et grunnlag for å jobbe videre. Så får vi gå gjennom de tiltakene som er mulig, forklarer Brekk.

Men hva er det som må til for å få ned reinantallet?

– Det som må til er at vi slakter ned rein og at vi tar ned antallet rein, slik at vi får en bærekraft i næringen, svarer Brekk.

Hva for et budskap har du til næringen i dag?

– Mitt budskap er at legitimitetet, omdømmet og oppslutningen om reindrifta er avhengig av at vi finner gode løsninger på reintallstilpasningen med bakgrunn i det forslaget som er lagt frem i dag, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Næringen har et helt annet inntrykk

Mens lanbruks- og matminister Lars Peder Brekk er forsiktig med å være konkret i sine forklaringer om hvordan reintallet i Finnmark skal minkes, så er aktørene i reindriftsnæringen klare på hvilket inntrykk møtet med Brekk har gitt dem.

– Det ser veldig klart ut hva han (Brekk; red. anm.) vil. Det blir tvangsslakting, og det synes jeg ikke er riktig i forhold til reindrifta fordi næringen ikke har fått brukt sin egen fagkunnskap til å få ned reintallet, sier Berit Marie Eira.

Heller ikke leder Nils Henrik Sara i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) er beroliget av landbruksministerens forklaringer i media. Han frykter at det fortsatt går mot tvangsslakt av rein i Finnmark.

Reinslakt

Reindrifta frykter at myndighetene vil bruke tvangstiltak for å få ned reintallet i Finnmark.

Foto: Allan Klo/NRK

– Jeg har helt klart en slik frykt. Det har statens reindriftsmyndigheter, slik som lederen i Reindriftsstyret uttalt i media, at tvangsslakting er en av måtene de kan bruke for å få ned reintallet. Nå prøver statsråden å drive med «brannslukking», og prøve å forklare at dette ikke er deres mål. Jeg har likevel en slik frykt, og de uttrykker dette også klart i det nyeste lovforslaget at det kan være aktuelt med tvangstiltak, sier Nils Henrik Sara.

Dette er noe NRL-lederen helst vil unngå for å slippe at hele prosessen ender opp i det norske rettssystemet.

– Siden landbruksministerens underliggende instanser kommer med helt andre signaler, så har jeg problemer med helt å stole på hva statsråden sier. Jeg vil imidlertid i første omgang velge å tro på det han sier, så for den nære fremtiden vise hva han egentlig mener, sier Sara.

– Gjentok det som kommer frem i media

Lederen for Karasjok flyttsamelag, Nils Mikkel Somby, var også med på gårsdagens møte med landbruksministeren. Han sier at Lars Peder Brekk gjentok akkurat det samme som har kommet frem i media i lengre tid.

Nils Mikkel Somby

Leder for Karasjok flyttsamelag Nils Mikkel Somby.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Han sa at reintallet skal ned her i Indre-Finnmark. Reindriftsstyret har gjort vedtak som gjelder forskjellige sommerbeiteområder. Jeg har ikke fått noe eksakt antall, men i noen siidaer er det snakk om veldig mange rein, sier Somby.

Ifølge Somby vil de største reduksjonene i reintallet i hans område komme i de vestligste siidaene.

– Hvis de tallene jeg har fått sett før stemmer så skal reintallet senkes betraktelig i disse områdene, sier Nils Mikkel Somby. Også Somby har hørt om at det kan være snakk om tvangsslakting, men han vet ennå ikke om det er nødvendig å frykte dette.

– Noen siidaer vil fortsatt få ha et forholdsvis høyt reintall i gjennomsnitt. Andre siidaer blir nødt til å slakte. Det vil si at det gjennomsnittlige reintallet hos disse vil bli forholdsvis lavt. Noen vil da ha i gjennomsnitt 700 rein, mens andre vil ha mindre enn 200 rein i gjennomsnitt, forklarer Somby.

Han tror det vil bli vanskelig tider for de siidaene som må redusere reintallet mest.

– For de som får mindre enn 200 rein blir det en helt ny situasjon når meldingen om at de skal forholde seg til et visst angitt reintall. Det er heller ikke sikkert om det i det hele tatt blir et gjennomsnittlig reintall. Noe kan bli å begrense reintallet enda mer, sier Somby.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.