NRK Meny
Normal

– Det går framover

Issát Ánde Jovnna Eira (19) er tilbake på beina. Han hoppet utfor en syv meter høg skrent for å redde livet sitt på Utøya.

Issát Ánde Jovnna Eira

– Et av skuddene streifet hånden min da jeg løp fra terroristen, forteller Issát Ánde Jovnna.

Foto: Tor Mahtte Eira Mathisen, NRK

Issát Ánde Jovnna er lokallagleder for AUF Karasjok. For ham har politikk og demokrati bare blitt enda viktigere etter Utøya. Og han skal definitivt tilbake.

– Mamma har fortalt meg at det aller første jeg sa da jeg kom hjem, var: "Jeg skal tilbake til Utøya!"

– Ville ramme de verdiene vi tror på

Lokallagslederen er fortsatt like aktiv i AUF, og han vil ikke la terroristen lykkes med sitt mål om å ramme det politiske engasjementet:

– Han ville ramme de verdiene vi tror på, og det skal han ikke klare. Derfor synes jeg det er viktig å fortsette med å være aktiv, og jobbe for demokratiet. Mitt engasjement er derfor bare blitt sterkere etter alt som har hendt.

– Det blir nok litt rart i fylkeslaget hvor fire stykker er borte. De fire var veldig aktive, men vi må bare videre. Vi må bare jobbe videre med sakene de som omkom brente for, sier lokallagslederen fra Karasjok.

– Han kom inn bakdøren

Issát Ánde Jovnna forteller han sto utenfor kiosken og snakket med andre ungdommer, da dramaet begynte på Utøya. Det store samtaletemaet var eksplosjonen i Regjeringskvartalet:

– Det var veldig kaotisk da det hele startet, og jeg løp inn i bygget og trodde det var et trygt sted. Men da han kom inn bakdøren, løp jeg ut, gjennom skogen og ned til vannkanten.

Video Pressekonferanse fra Utøya

Som lokallagleder reiste Issát Ánde Jovnna en dag tidligere enn de andre AUFerne fra Karasjok til Utøya denne sommeren.

Foto: Nyhetsspiller

– Kjente igjen stemmen hans

Ved vannkanten la han stille sammen med omtrent 20 andre ungdommer, men etterhvert måtte de fortsette videre:

– Skuddene begynte å nærme seg, så vi løp videre rundt øya. Lenge gjemte vi oss ved noen klipper, men da han også kom dit og begynte å skyte, måtte jeg bare hoppe for å komme meg unna.

– Det var syv meter ned, og jeg skadet kneet mitt.

– Jeg svømte et stykke bortover, så gikk jeg på land igjen og gjemte meg i noen busker. Da han kom dit , kjente jeg ham igjen på stemmen, men jeg husker ikke lengre hva han sa. Og da la jeg på svøm igjen.

– Jeg la meg i ro i vannet og lå der til han gikk videre, der ble vi etterhvert plukket opp av en båt og ble fraktet til land.

– Jeg er den samme som før



Issát Ánde Jovnna forteller at han stort sett er den samme personen nå, som den han var før Utøya:

– Jeg har nok forandret meg litt på et vis, men egentlig ikke så mye. Det er på grunn av at jeg har tenkt at jeg ikke skal la dette forandre meg som person så mye. Men jeg merker jeg er blitt litt mer skeptisk til ting, og en mer forsiktig person.

–Jeg vil at alt skal bli som det var før. Vi skal gå videre, men aldri glemme, sier Issát Ánde Jovnna eira til NRK Sápmi.

Hør Issát Ánde`s historie: