Hopp til innhold

– Det er ikke flaut, men ikke særlig bra å være blant de dårligste kommunene i landet

Karasjok kommune i Finnmark får elendige resultater i Forbrukerrådets kommunetest.

Svein Atle Somby

Ordfører Svein Atle Somby (Ap) styrer Norges nest dårligste kommune. – Vi jobber for å bli kvitt dette stempelet, sier han.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg må si at dette absolutt ikke er bra. Vi må jobbe knallhardt for å få kommunen lenger opp på lista. Vi kan ikke fortsette å ligge nederst når det gjelder kommunale tjenesteyting til folket, sier ordfører Svein Atle Somby til NRK.

Hva vil dere gjøre for å klare det?

– Vi må se på skolene og helsesektoren. Vi har allerede begynt å jobbe med en rekke tiltak. Vi skal nok bli bedre, bedyrer Somby.

Når regner du med at kommunen blir bedre på dette?

– Jeg kan ikke sette noen tidsplan, men vi skal bli bedre.

Er det flaut å styre en kommune som regnes som Norges nest dårligste?

– Det er ikke flaut, men ikke særlig bra å være blant de dårligste kommunene i landet. Dette stempelet må vi bli kvitt, understreker Somby.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Karasjok

Sommeren har kommet tidlig i nord i år, og diverse planter og vekster er allerede blitt grønne. Noen er nesten i full blomst. Bildet er fra Karasjok 2. juni i år.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Dårlig på alle felt

Kommunene er testet på service, tilgjengelighet og informasjon. Resultatene viser at det fortsatt er svært store forskjeller i Kommune-Norge.

Årets test er den fjerde i rekken av Forbrukerrådets store kommunetester.

Fedje kommune i Hordaland, med sine 576 innbyggere, er den minste kommunen som noen gang har vunnet kommunetesten. Kommunen får 83,3 av 100 mulige poeng.

Hellisøy fyr

BESTE KOMMUNE: Lille Fedje gikk av med seieren i en kommunetest hvor det som oftest er de største kommunene som regjerer.

Foto: Svein-Magne Tunli - www.tunliweb.no / Wikimedia Commons

Også på andre og tredje plass er det i år små kommuner, nærmere bestemt Stordal i Møre og Romsdal og Valle i Aust‐Agder.

Nederst finner vi Kvalsund i Finnmark, med 21 av 100 mulige poeng. Nest sist kommer Karasjok i Finnmark. Og tredje sist kommer Karlsøy i Troms. Alle kommunene har under 3000 innbyggere.

Karasjok gjør det dårlig og skårer lavt på alle felt i testen. Landsgjennomsnittet er på 55. Gjennomsnittet i Finnmark fylke er 48, mens gjennomsnittet for Karasjok kommune er 23.0.

Her er tallene for Karasjok for hvert felt:

  • Barn og skole 5
  • Tekniske tjenester 48
  • Sosiale tjenester 30
  • Pleie og omsorg 28
  • Helse 0
  • Fritid og kultur 10
  • Informasjonstjenester 0

Samiske kommuner på bunn

Hele seks av ti kommuner i samisk språkforvaltningsområde havner i den dårligste kategorien – Bunn 20%.

Jarle Oppedal, kommunikasjonsjef i Forbrukerrådet

Jarle Oppedal, leder for fakta og analyse i Forbrukerrådet.

Foto: cf-wesenberg

Hensikten med en slik test er å finne ut hvor flinke kommunene er i møtet med sine innbyggere, forklarer Forbrukerrådet.

– Vi ønsker å skjerpe kommunene slik at de tar seg sammen dersom de kommer dårlig ut i testen, sier Jarle Oppedal, og forklarer fremgangsmåten slik:

– Vi utgir oss for å være innbyggere og henvender oss til kommunene via telefon, e-post og leter etter informasjon på internett. Vi er ute etter informasjon og service. Hvordan vi blir møtt av kommunen.

Slik gikk det med de ti kommunene i samisk språkforvaltningsområde:

Lavangen – 32. plass
Tana – 225. plass
Nesseby – 308. plass
Snåsa – 328. plass
Kåfjord – 394. plass
Porsanger – 396. plass
Tysfjord – 408. plass
Røyrvik – 410. plass
Kautokeino – 420. plass
Karasjok – 427. plass

Se resultatet fra alle 428 kommuner her

Karasjok

Karasjok ligger vakkert til i en furukledd dal, men kommunen sliter med å legge til rette for at innbyggerne skal få den servicen de har krav på. Bildet er tatt tidlig i mai i år.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK