Hopp til innhold

Denne talen omtales som et «Martin Luther King øyeblikk»

Talen til journalist og aboriginer Stan Grant har eksplodert på sosiale medier.

Den mektige talen til urfolksjournalist Stan Grant der han sier at den australske drømmen har sin rot i rasisme sees og deles av tusenvis på nett.

Ifølge australske ABC News er talen sett over 750.000 ganger tilsammen på Youtube og Facebook.

Flere prisvinnende journalister kaller talen for et «Martin Luther King øyeblikk».

Selvransakelse

Til tross for at talen ble holdt i fjor, er den først for én uke siden blitt tilgjengelig på nett.

Under en debattserie på Etikksenteret i Sydney ble Grant bedt om å holde et innlegg om at rasisme er i ferd med å drepe den australske drømmen.

Sterkt følelsesladet sier journalisten at den australske drømmen er bygget på rasisme.

Vinteren 2015 møtte Australia seg selv i døra. Landet så seg selv i sjelen, og måtte spørre seg dette spørsmålet: Hvem er vi? Hva slags land vil vi være? Og dette skjedde på en av de mest hellige steder i Australia, nemlig på fotballbanen.

Stan Grant

Slik åpner han talen.

– Et ul av århundrer med ydmykelse

Episoden han sikter til er da aboriginske Adam Goodes, som er en profesjonell australsk fotballspiller, gang på gang ble buet av stadion, The Guardian har dekket flere av disse sakene.

At en aboriginer ble kåret til årets australianer i 2014 ble mer enn det tusenvis av australiere kunne akseptere.

Tusenvis av stemmer jaget denne mannen. En mann som ble fortalt at han ikke er australsk. En mann som ble fortalt at han ikke var årets australier. Og de forfulgte han til han måtte underkaste seg.

Stan Grant

Stan Grant sier videre i talen at han ikke kan si noe om hva som var i hjertet til de som buet på Adam Goodes.

– Men buene vi hørte er en kjent lyd for oss. Vi hørte et ul. Et ul av ydmykelser som går igjen over to århundrer med omplassering, urettferdighet, lidelse og overlevelse.

– Vi hørte et ul som er den australske drømmen, som igjen sa til oss: «Dere er ikke velkomne».

AUSTRALIA-RULES/GOODES Aboriginal activist and Australian Rules Football legend Adam Goodes reacts as he talks with team mates during a team training session at the Sydney Cricket Ground

Aboriginske Adam Goodes er blitt symbolet for kampen mot rasisme i Australia.

Foto: DAVID GRAY / Reuters

– Mitt folk dør unge i dette landet

Videre sier han at den australske drømmen er noe de synger om og gjentar.

– «Alle australiere gled dere, for dere er unge og frie.» Mitt folk dør unge i dette landet. Vi dør ti år før den gjennomsnittlige australier, og vi er langt i fra fri. Vi er mindre enn tre prosent av Australias befolkning, likevel er vi én fjerdedel av alle som sitter i fengsel.

I over hundre år var det lov til å skyte urbefolkningen i Australia. Først i 1967 ble de tatt inn i den australske grunnloven, og akseptert som mennesker, men de er fortsatt ikke anerkjent av Australia som urfolk.

Med disse historiske hendelsene bygger han argumentet for at rasisme er i roten til den australske drømmen.

– Men vi er bedre enn dette. Den australske drømmen er bedre enn dette. Én dag vil jeg stå her og kunne synge like stolt som alle i dette rommet: La alle oss australiere glede oss.

  • Hele talen kan du se over. Videoen er hentet fra Youtube.

Korte nyheter

  • Ana Tijoux boahtá Riddu Riđđui

    Nu muitala NTB.

    Chilelaš Ana Tijoux lea eamiálbmotráppár gii berošta servodatgažaldagain.

    Son lea válljejuvvon máilmmi buoremus spánskkagielat ráppárin Rolling Stone magazines, ja lea maid válljejuvvon deháleamos latinamerihkálaš ráppárin Newsweek magazines.

    Dál lea čielggas ahte son boahtá Gáivutnii ja Riddu Riđđui.

    Ana Tijoux bajásšattai politihkalaš eksiillas Frankriikkas go lei sisriikkasoahti Chiles. Son muitala ahte hip-hop attii sutnje kultuvrralaš identitehta.

    – Hip-hop lea riika midjiide geain ii leat riika, lea son ovdal lohkan.

    Son leage ovdal, 2016:s, leamašan Riddu Riđus.

    Riddu Riđu festiválahoavde Sajje Solbakk lea movtta:

    – Boahtá šaddat mielahis buorit doalut. Ana Tijouxas lea stuorra internationála fanjoavku, ja dasa lea buorre čilgehus. Son čállá garra, politihkalaš teavsttaid maid eamiálbmogat miehtá máilmmi áddejit ja dovdet, muitala Sobakk NTB:i.

    Ana Tijoux
    Foto: Pressefoto
  • Ana Tijoux til Riddu Riđđu

    Det melder NTB.

    Chilenske Ana Tijoux er en uredd og politisk engasjert urfolksrapper.

    Hun er kåret til beste rapper på spansk av magasinet The Rolling Stones, og erklært den viktigste latinamerikanske rapperen i internasjonal kontekst av Newsweek magazine.

    Nå er Tijoux klar for Kåfjord og den samiske urfolksfestivalen Riddu Riđđu.

    Ana Tijoux vokste opp i politisk eksil i Frankrike under borgerkrigen i Chile. Tijoux hevder at det er hip-hop’en som har gitt henne sin kulturelle identitet.

    "Hip-hop er landet for folk som ikke har et land," er et sitat som beskriver hennes forhold til hip-hop kulturen.

    Hun har tidligere vært på Riddu Riđđu, det var i 2016.

    Tijoux har siden 2007 bygd sin solokarriere med tekster om diskriminering av minoriteter, brudd på menneskerettigheter og sosiale forskjeller. Hun har flere ganger oppnådd imponerende 8 Grammy nominasjoner, og har blant annet en låt med i den populære TV-serien «Breaking Bad».

    Festivalsjef Sajje Solbakk er begeistret:

    – Dette kommer til å bli en vanvittig fest! Ana Tijoux har en stor internasjonal fanskare med god grunn; Hun skriver sterke, politiske tekster som urfolk fra hele verden kan relatere til. Disse leverer disse hun med beats som gjør det umulig å stå stille! Denne konserten blir garantert en snakkes i etterkant, sier Solbakk til NTB.

    Ana Tijoux
    Foto: Pressefoto
  • «Vuolláičállinriidu» ránnjágielddaid gaskka

    Guovtte vahku áigge álggahuvvui vuolláičállinkampánnja oččodan dihtii ráđđehusa diktit Deanu gieldda luossabivdiid bivdit veaháš luosa iežaset gielddas dán geasi.

    Dán kampánnjas leat badjelaš 100 vuolláičállaga dássái.

    Dasa ii liikon kárášjohalmmái, guhte almmuhii iežas vuolláičállinkampánnja mas ávžžuha ráđđehusa doalahit Deanu gitta dán geasi.

    Guktot kampánnjat leat underskrift.no neahttasiiddus.

    Deatnu lea beakkán luossaeatnu sihke Norggas ja máilmmis. Dat lea leamašan oainnat okta Eurohpa buoremus luossabivdoeanuin.

    Maŋimuš moadde jagi ii leat oktage beassan luosa bivdit Deanus, go luossalogut leat niedjan. Muhtimat ballet ahte dát sáhttá oalát jávkadit sámi ja Deanuleagi luossabivdoárbevieruid.