– Jeg tror at vi alltid kan bli bedre, og derfor har vi laget en demensplan som treffer befolkningen bredt, men også peker på det utfordringer som for eksempel samene har, i at det legges til rette for at de både har helsetjenester som er forsttåelig for dem og at det legges spesielt til rette når det gjelder demens, sier Nornmann.
Tidligere seniorrådgiver i samisk samfunnsmedisin, Ole Mathis Hetta, påpekte nylig at
Stadig flere samer bosetter seg i byer og tettsteder utenfor samiske kjerneområder,og de
- Les også:
Informasjonsfilmer og pårørendeskoler
Statssekretær i helse- og omsorgsdepertementet, Lisbeth Normann (H) sier regjeringen i forbindelse med pårørende skoler også minner kommuner om at dette tilbudet også skal tilrettelegges for samiske demente og deres pårørende.
Foto: BJORN H STUEDALDen er laget i tett samarbeid med mennesker som selv har demens og deres nærmeste, også blant den samiske befolkning.
Normann mener at den også tar hensyn til behov som samiske demente bosatt utenfor de samiske kjerneområdene har
– Vi skal i hvertfall bidra med vårt ved å lage informasjonsfilmer og pårørendeskoler for pårørende og for den samiske befolkning når det gjelder demensfeltet, sier hun.
- Les også:
- Les også:
Penger til kommunene
Ole Mathis Hetta, som nylig også ble utnevnt til Ridder 1. klasse av St.Olavs Orden for hans pionerinnsats for urfolks rettigheter og helse, mener regjeringen bør gi kommuner mer penger til å styrke tilbudet for samiske demente.
Normann viser til at regjeringen har videreført budsjettrammen til demens til 2015 som er på 55 millioner kroner, og forskningsmiljøene som forsker på demens er styrket med 20 millioner kroner.
– Disse pengene skal komme hele befolkningen til gode, og så har vi også ulike tiltak i kompetanseløftet som gjelder hele primærhelsetjenesten, og der er det flere tiltak rettet mot demens, og vi oppfordrer selvfølgelig kommunene til å bruke disse midlene, sier Normann.
