– Brøytebilsjåføren tok det hele med fatning, selv om han nok var preget av det som skjedde. Han beskrev det hele slik; «da jeg så noen bjørketrær komme flyvende gjennom lufta skjønte jeg at noe var galt», opplyser Anne-Margrete «Molle» Krohg til NRK.
Krohg driver en liten fjellstue i Levajok i Tana kommune, åtte mil fra Karasjok sentrum og ti mil fra Tana bru. Fjellstua ligger bare en kilometer fra rasstedet. Det er først etterpå hun har skjønt at hun trolig hørte raset.
– Jeg så på TV. Det blåste og vinden laget masse støy. Plutselig hørte jeg et brak, og da tenkte jeg at det er vel dette som kalles for «orkan i kastene». Senere fikk jeg vite om snøskredet, forteller Krohg.
– «Englevakt»
Snøskredet gikk
Raset var rundt 250 meter bredt og 300 meter langt. Snømengden på veien var rundt 2,5 til 3 meter dypt.E6 var stengt ved rasstedet fra søndag kveld til mandag formiddag.
NRK møtte brøytebilsjåfør Dan Vidar Rasmus tidlig i formiddag. Han bekrefter at det var dramatisk, men han vil ikke stille til intervju eller komme med detaljer. Han hevder å være bundet av taushetsplikt overfor sin oppdragsgiver Mesta.
Hans eldre bror, Kjell Magne Rasmus, driver et maskinfirma og han har i dag ryddet den kolossale mengden med snø fra veien, slik at trafikken nå kan gå som normalt igjen.
Han kan fortelle at både broren og de tre som satt i minibussen hadde «englevakt».
– Brøytebilen måtte slakke ned farten på grunn av minibussen. Hvis Dan Vidar hadde kommet tre sekunder tidligere og minibussen tre sekunder senere til rasstedet, så ville begge kjøretøyene ha havnet midt i raset. Da tør jeg ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd, sier Kjell Magne Rasmus.
Faren opplevde det forrige raset
Snøras i Indre-Finnmark er ikke dagligdags. Det forrige raset som gikk i dette området skjedde i slutten av 1990-tallet.
– Faren vår har ofte fortalt oss om dette raset, som var betraktelig større enn dette som gikk i går. Han var også ute på brøyteoppdrag da og holdt nesten på å havne midt i raset. Han nådde så vidt å kjøre forbi da «halve fjellsiden» kom dundrende over veien, forteller Kjell Magne Rasmus.
– Jeg husker raset på 1990-tallet. Det var gedigent. Det tok med seg masse busker og trær, som står bak åskammen ved veien. Der er det fortsatt snaut, sier Krohg.
Fjellstuevertinnen sier at gårsdagens ras ikke kom som noen overraskelse på folk i området.
– Vi har sett at det er veldig mye snø i denne fjellsiden og de siste dagene har det vært veldig mildt. Da måtte vel raset bare komme, sier Anne-Margrete «Molle» Krohg.