Hopp til innhold

– Da jeg så bjørketrær komme flyvende gjennom lufta skjønte jeg noe var galt

Det var høydramatisk da en brøytebil og en minibuss i går kveld var sekunder fra å havne midt i snøraset i Levajok i Finnmark.

Brøytebil, snøras ved Levajok

Det er denne brøytebilen Dan Vidar Rasmus kjørte med da snøskredet gikk rundt kl. 20 søndag kveld.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Brøytebilsjåføren tok det hele med fatning, selv om han nok var preget av det som skjedde. Han beskrev det hele slik; «da jeg så noen bjørketrær komme flyvende gjennom lufta skjønte jeg at noe var galt», opplyser Anne-Margrete «Molle» Krohg til NRK.

Krohg driver en liten fjellstue i Levajok i Tana kommune, åtte mil fra Karasjok sentrum og ti mil fra Tana bru. Fjellstua ligger bare en kilometer fra rasstedet. Det er først etterpå hun har skjønt at hun trolig hørte raset.

Anne-Margrete Krohg

Anne-Margrete «Molle» Krohg har bodd 45 år i Levajok. Det forrige raset i området gikk på akkurat samme sted på slutten av 1990-tallet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg så på TV. Det blåste og vinden laget masse støy. Plutselig hørte jeg et brak, og da tenkte jeg at det er vel dette som kalles for «orkan i kastene». Senere fikk jeg vite om snøskredet, forteller Krohg.

– «Englevakt»

Snøskredet gikk søndag kveld rundt klokken 20. Raset var rundt 250 meter bredt og 300 meter langt. Snømengden på veien var rundt 2,5 til 3 meter dypt.

E6 var stengt ved rasstedet fra søndag kveld til mandag formiddag.

NRK møtte brøytebilsjåfør Dan Vidar Rasmus tidlig i formiddag. Han bekrefter at det var dramatisk, men han vil ikke stille til intervju eller komme med detaljer. Han hevder å være bundet av taushetsplikt overfor sin oppdragsgiver Mesta.

Kjell Magne Rasmus

Maskinentreprenør Kjell Magne Rasmus har i dag jobbet med å rydde bort all snøen fra veien etter raset. I bakgrunnen ses minibussen som holdt på å havne midt i raset.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hans eldre bror, Kjell Magne Rasmus, driver et maskinfirma og han har i dag ryddet den kolossale mengden med snø fra veien, slik at trafikken nå kan gå som normalt igjen.

Han kan fortelle at både broren og de tre som satt i minibussen hadde «englevakt».

– Brøytebilen måtte slakke ned farten på grunn av minibussen. Hvis Dan Vidar hadde kommet tre sekunder tidligere og minibussen tre sekunder senere til rasstedet, så ville begge kjøretøyene ha havnet midt i raset. Da tør jeg ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd, sier Kjell Magne Rasmus.

Faren opplevde det forrige raset

Snøras i Indre-Finnmark er ikke dagligdags. Det forrige raset som gikk i dette området skjedde i slutten av 1990-tallet.

– Faren vår har ofte fortalt oss om dette raset, som var betraktelig større enn dette som gikk i går. Han var også ute på brøyteoppdrag da og holdt nesten på å havne midt i raset. Han nådde så vidt å kjøre forbi da «halve fjellsiden» kom dundrende over veien, forteller Kjell Magne Rasmus.

Dan Vidar Rasmus

Dan Vidar Rasmus har jobbet på spreng i dag med å rydde veien for snø.

Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK

– Jeg husker raset på 1990-tallet. Det var gedigent. Det tok med seg masse busker og trær, som står bak åskammen ved veien. Der er det fortsatt snaut, sier Krohg.

Fjellstuevertinnen sier at gårsdagens ras ikke kom som noen overraskelse på folk i området.

– Vi har sett at det er veldig mye snø i denne fjellsiden og de siste dagene har det vært veldig mildt. Da måtte vel raset bare komme, sier Anne-Margrete «Molle» Krohg.

Snøras i Levajok i Tana

Slik så rasområdet ut mandag morgen. Bildet er filmet med en drone.

Foto: Mikko Järvensivu / LapinView
Ras i Levajok i Tana

Minibussen ble sittende fast i snømassene, men både sjåføren og de to passasjerene kom seg ut uten fysiske skader.

Foto: Mikko Järvensivu / LapinView
Snøras i Levajok i Tana

Da veien var ryddet for snø mandag formiddag, var det ikke lett å se at det hadde skjedd dramatiske ting her kvelden før.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget