– Vi har ikke brutt menneskerettigheter

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson forstår ikke påstanden fra Samerådet om at gruvevirksomhet i Biedjovággi bryter med menneskerettigheter.

Lars-Åke Claesson / gruvevirksomhet (montasje)

Lars-Åke Claesson stiller seg undrende til Samerådets påstand om brudd på menneskerettigheter.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Vi har fra selskapets side forsøkt å forholde oss til de lover og regler som vi vet eksisterer. Vi har hatt dialog med reinbeitedistriktet som holder til i området, og så sent som i november hadde vi et møte med reineierne og Sametinget. Jeg synes at vi har en god dialog, så jeg forstår ikke riktig brevet fra Samerådet.

– Bryter dere menneskerettigheter som Samerådet hevder?

– Jeg kan ikke se at vi har brutt menneskerettigheter, sier han.

Ba investorer om å trekke seg

Samerådet sendte for et par dager siden et brev til tre av de store investorene i gruveselskapet Arctic Gold, som planlegger gruvedrift i Biedjovággi i Kautokeino.

I brevet skriver Samerådet at investorene kan være med på å bryte menneskerettigheter ved å investere i den planlagte gruvedrifta, med bakgrunn i de konsekvensene en slik drift vil ha for reindriftsnæringen i området.

Samerådet anmoder derfor investorene om å trekke seg .

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson i Arctic Gold sier til NRK at de ikke har hatt noen form for kontakt med Samerådet tidligere om denne saken, og har derfor ikke fått noen spørsmål om deres virksomhet i Biedjovággi.

Han sier at de er vant til at ulike organisasjoner har særinteresser i gruvesaker, og at organisasjonene står fritt til å velge fremgangsmåte for å få ut sitt budskap på.

Ikke redd for investorene

Til tross for at Samerådet henviser til et rettsskriv utarbeidet av FNs komité for avskaffalse av rasediskriminering, er han ikke bekymret for investorflukt.

– Vi informerer våre aksjeeiere fortløpende om utviklingen av våre prosjekter, både dette i Biedjovággi og de vi har i Sverige. Jeg ser ikke at dette skal kunne påvirke aksjeeierne i stor grad, sier Claesson.

Han er heller ikke bekymret for saken dersom den skulle havne i FN-systemet.

– Norge som nasjon har jo sitt regelverk, og Sametinget har også sine retningslinjer, som vi har forholdt oss til. Vi har en avtale med Sametinget og reindriftsnæringa, og vi har hatt mange møter med partene. På disse møtene er det ingen som har trukket frem at vi skal ha brutt noen menneskerettigheter.

– Overrasket over konflikt

Länsförsäkringar Västerbotten er en av investorene i Arctic Golds gruveprosjekt i Biedjovággi i Kautokeino, og de har vært involvert siden 2009. Per i dag har forsikringsselskapet 306.000 aksjer i Arctic Gold.

Forvalter Karin Kalmarsson forstår ikke påstanden om at de som investorer bryter med menneskerettigheter, og sier at konflikten med reindrifta kom som en overraskelse.

– At det finnes en konflikt med reindriftsnæringa kom som en overraskelse på oss. Konflikter eller diskusjoner med reindrifta er noe som vi må stole på at gruveselskapet løser. Som investor i et slikt prosjekt, vil man jo at alt skal være ok, sier Kalmarsson til SR Sameradioen.

Hun sier at de nå må vurdere hva de skal gjøre med aksjene i selskapet, ettersom Samerådet mener at de bryter med menneskerettigheter dersom de investerer i et selskap som planlegger gruvedrift i et reindriftsområde. Kalmarsson sier at det ikke er så enkelt å bare selge aksjene.

– Det er vanskelig å selge aksjene da de ikke har så høy verdi.

Strides om loven

Tidligere har kommunestyret i Kautokeino ikke gitt tillatelse til en konsekvensutredelse av en eventuell gruvedrift i Biedjovággi.

Arctic Gold nektet imidlertid å gi seg, og også Fylkesmannen i Finnmark ble involvert i saken. Fylkesmannen konkluderte med at en kommune har rett til å nekte å fastsette et planprogram, men etter at to advokatfirmaer nå har kommet til motsatt konklusjon hersker det tvil rundt lovverket.

Derfor ble saken fjernet fra sakslisten i det forrige kommunestyremøtet som var 10. desember i fjor. Saken vil behandles på nytt når det er klart hvordan lovverket skal tolkes.

Korte nyheter

  • Máhcahit goavdása sápmái

    Dánmárkku kulturministtar lea mearridan máhcahit sápmái ja Kárášjoga Sámiid Vuorká Dávviriidda 300 jagi boares goavdása, maid dánskalaš eiseválddit 1600-logus dolvo Københámmanii. Dan čállá VG áviisa. Sámi álbmot lea guhká gáibidan ahte sirdet goavdása oamasteami sámiide. Dánskka kulturministtar dadjá ahte lea lunddolaš ahte goavddis lea dan museas, gos das lea historjjálaš gullevašvuohta ja gos dan leat čájehan máŋga jagi.

    Anders Poulsen
    Foto: Majia Holm Balto
  • Eai leat doarvái mánáidgárdebargit

    Váhnen Lone Márjá Gaup Henriksen ii leat duđavaš go Loabága sámi mánáidgárddis Mátta-Romssas eai leat doarvái sámegielat mánáidgárdebargit. Loabága gielddadirektevra mieđiha ahte dálá fálaldat ii leat doarvái buorre. Gielddadirektevra lohká dál iežaset áigut váldit oktavuođa muhtin olbmuiguin jus de gávnnašedje bargiid mánáidgárdái. Geahča olles video dá.

    Váhnen Lone Márjá Gaup Henriksen ii leat duđavaš go Loabága sámi mánáidgárddis Máttá-Romssas eai leat doarvái sámegiel-mánáidgárde bargit. Loabága gielddadirektevra mieđiha ahte otná fálaldat ii doarvái buorre ja áigu ohccát sámegielat bargit.
  • Balaha ahte jođiheaddji lea sivalaš go bargit heitet

    Ester Fjellheim balaha ahte Sámi Klinihka jođiheaddji Amund Peder Teigmo lea sivalaš dasa go muhtin bargit heitet klinihkas.

    Fjellheim lea Davvi Dearvvašvuođa guovllu geavaheddjiidlávdegoddi lahttu. Geriatriijajoavku lea čilgen manne heaitá, dadjá son.

    Teigmo vástida čálalaččat NRK:i ja atná váivin go dien lágan dieđut juhkkojit.

    Su hoavda, Finnmárkku buohcciviesu hálddahusdirektevra, Siri Tau Ursin ii háliit digaštallat iežas jođiheddjiid medias. – Mus lea ollislaš luohttámuš Sámi Klinihka jođiheaddjái, ja munnos lea buorre gulahallan, dadjá son.

    Sámi Klinihkka, Karasjok
    Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK