Hopp til innhold

– Samiske bosettinger mye lenger sør i Norge enn tidligere antatt

– Inventaret i fangstmarksgraver fra 900-tallet antyder at det har vært samebosettinger mye lenger sør i Norge enn tidligere antatt.

Bilde

Frans-Arne Stylegar er arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Det skriver den profilerte arkeologen og fylkeskonservator i Vest-Agder Frans-Arne Stylegar i mandagens utgave av Klassekampen, om funn i Rendalen i Hedmark.

Nyere forskning viser at samiske bosetninger kan ha blitt fortrengt av norrøne bønder blant annet i Østerdalen, og at tamreindrift kan ha vært i gang alt i tidlig vikingtid, skriver avisa.

Boaššustein

I senere år er det kommet for dagen andre spor som arkeologen mener kan settes i sammenheng med fangstmarksgravene. I Hallingdal er et antall runde og ovale tufter på Hardangervidda undersøkt, blant annet på Øsmundset og Urdevassbotn i Hol i Buskerud, skriver Stylegar i Klassekampen.

– Den runde eller ovale fasongen kan tyde på at vi har å gjøre med gammer i buestangkonstruksjon, som ellers bare er kjent fra samisk område.

Som samisk blir også en boplass påvist ved Aursjøen i Lesja i Oppland i 2006, tolket.

I begge tilfeller befinner vi oss altså langt sør for det som i nyere tid ble regnet for sørsamisk område

Frans-Arne Stylegar, arkeolog og fylkekonservator i Vest-Agder

Fire tufter på rekke, hver av dem med hellelagt, rektangulært ildsted og en såkalt boaššustein, har paralleller i funnmaterialet fra samiske områder lenger nord, blant annet i Saltfjellet, men også fra det som trolig er samiske boplasser så langt sør som til Vivallen i Härjedalen.

Funnet ved Aursjøen tilskrives samer som har besøkt stedet i flere omganger i eldre vikingtid, samtidig som bondebygdene vokste frem i de nærmeste dalførene.

På bekostning av samene

– I begge tilfeller befinner vi oss altså langt sør for det som i nyere tid ble regnet for sørsamisk område, skriver Frans-Arne Stylegar.

Dersom tolkningen av funnene som samiske er riktig, må en betydelig del av bosetningsekspansjonen i områder som blant annet Østerdalen i vikingtid ha foregått på bekostning av en eldre, samisk befolkning, mener arkeologen:

– Skriftlige kilder ser ut til å beskrive en situasjon i vikingtid og tidlig middelalder der samer eller «finner» holder til i grensetraktene mellom Sverige og Norge atskillig lenger sør enn den historiske grensen i Rørostraktene.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget