Hopp til innhold

– Sjødeponering er beste løsning

Ordføreren i Kvalsund, Ragnar Olsen (Ap), mener sjødeponering av gruveavfall er den riktige løsningen.

Mineralleting i Kvalsund

Mineralavfall bør deponeres i havet mener ordfører i Kvalsund. Bildet er fra leting etter mineraler i kommunen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg mener den beste løsningen miljømessig er å deponere avfall i en fjordarm eller i sjø, sier Olsen.

Ragnar Olsen, ordfører Kvalsund (Ap)

Ordfører, Ragnar Olsen (Ap), ønsker gruvevirksomheten velkommen.

Foto: Allan Klo / NRK


Regjeringens nye mineralstrategiplan åpner for å deponere avfall etter gruvevirksomhet i sjøen. Statsråd Trond Giske mener at sjødeponi i mange tilfeller er bedre for miljøet.

– Bedre i vann, enn på land


– Mange mineraler er bedre lagret i vann, enn på land. Da stabiliserer man mineralene. Man stopper oksygentilgangen. Man hindrer avrenning. Man sørger for at det er stabilt, sier nærings- og handelsminister Giske.

Advarer mor sjødeponi

Direktoratet for naturforvaltning har tidligere advart mot sjødeponi. Direktoratet mener det er manglende kunnskap om i hvilken grad strømningsforhold og vannutskiftning vil føre til at de deponerte massene sprer seg. I tillegg er det usikkerhet om hvorvidt gruvedrift kan forringe viktige økosystemer.

Naturvernforbundet advarer også mot sjødeponi. De påpeker at det utenom Norge bare er et annet land i Europa som slipper ut gruveavfall i havet.

– Gir arbeidsplasser

Ordføreren i Kvalsund ønsker gruvevirksomhet velkommen til Kvalsund. Han mener det vil gi gode konsekvenser for utviklingen i kommunen.

– Mineralvirksomhet er viktig. I Kvalsund sitt tilfelle gjelder det kobber. Det vil gi Kvalsundsamfunnet store muligheter til å utvikle seg, og virksomheten vil gi arbeidsplasser som vi sårt trenger, mener Ragnar Olsen.

Korte nyheter

  • Nuvttá biebmu skuvllas Vikenis

    Nuvttá borramuš buot joatkkaskuvlla oahppiide, ja nuvttá geassebusse mánáide ja nuoraide Akershusas.

    Nu šaddá maŋŋá go Sosialistalaš Gurutbellodat, Ruoksat, ja birasbellodat Ruoná leat soahpan fylkkabušeahta Vikenis Mátta-Norggas.

    Dássážii leat geahččalanortnega bokte 58 skuvllas Vikenis beassan nuvttá boradit skuvllas. Čavčča rájes lea lohku 40 000 oahppi.

  • Šaddat eambbo áicilat vuojedettiin

    Čiežas juohke logát vuoddjis oaivvildit ahte hárve dahje eai goassige eappargahte čalmmis go leat vuodjimin. 84 proseantta oaivvilda gis ahte eará vuoddjit dat eai nagat oaidnit mii dáhpáhuvvá johtolagas, čájeha guorahallan.

    Stáhta geaidnodoaimmahat bidjá danne dán geassái kampánjja johtui mas fuomášuhttet vuoddjiid leat áicilat johtolagas. Juohke goalmmát jápmin johtolagas vuolgá das go vuoddji ii leat doarvái áicil leamaš.

    Mobiltelefon i bil
    Foto: Omar Al-Ghosson / Unsplash
  • Girku áigu oahppat

    Norgga girku lea dál gávnnaheamen mo girku galgá čuovvolit Duohtavuođa ja soahpahankomišuvnna raportta.

    Girkoráđi jođiheaddji Kristin Gunleiksrud Raaum lohká iežaset dál ovddasguvlui áigut guldalit ja oahppat, oaidnit maid raporta árvala go dá guoská buohkaide. Vearrivuohta ferte gul boahtit oidnosii ja sii fertejit váldit dan alcceseaset.

    Buot bargit ávžžuhuvvojit maid čuovvut e-kurssa dás, dieđiha girku ođasčállosis.

    Kirka Tromsø
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK