NRK Meny
Normal

– Begrepet «fornorskning» er for svakt

Det ble i løpet av fornorsknings- og helsekonferansen fremstilt mange historier om tap av identitet og fortielse av det samiske. En av foredragsholderne mener at et nytt begrep er på sin plass.

Fornorsknings- og helsekonferanse

Personer ble invitert til konferansen for å dele sine fortellinger om fornorskning, assimilering, tap, smerte, håp, mestring og forsoning.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Begrepet fornorskning er ikke et dekkende når man skal forklare det overgrepet som er gjort mot samene.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars

Foto: Mathis Eira / NRK

Det sier Laila Susanne Vars, direktør ved Gáldu, som er et kompetansesenter som har til formål å øke kunnskapen om og forståelsen for urfolksrettigheter og samiske rettigheter.

Árran lulesamiske senter arrangerte i samarbeid med Sanks (Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus) et seminar som tok opp temaer som tap, smerte, håp og forsoning.

– Hadde det vært bedre å kalle det for et kulturelt folkemord? spurte Vars under sitt innlegg.

Det var rundt 100 deltakere under seminaret som ble arrangert på Drag i Tysfjord 12. og 13. april.

Kunne se på alle om de var samer

Arne Kvandahl, nå bosatt på Sortland, har sine erfaringer med fornektelse av egen identitet fra Ballangen, hvor han trådde sine barnesko. Når han begynte å høre på andre forelesere, fikk han en god følelse.

Arne Kvandahl

Arne Kvandahl

Foto: Mathis Eira / NRK

– Jeg følte meg hjemme.

Fra talerstolen fortalte han fritt om hans egen identitet, men det var først i voksen alder at han turde å fortelle at han var same.

– Første gangen jeg sa at jeg var same var i sivilforsvaret, på et kurs i Trondheim. Så var det en der, som sa at han kunne se på alle om de var samer. Jeg hadde aldri reflektert over det, men der skar det så i hjertet.

Da ble livet hans snudd opp ned, og for første gang erkjente han seg selv som same.

– Da kom jeg ut av skapet.

Sønnen til Arne fikk etterhvert sin egen kofte som han brukte i konfirmasjoner og andre sosiale sammenhenger. Det har hjulpet ham til å fortelle om sin opprinnelse til andre.

– Folk kom å spurte, og da måtte vi jo fortelle. Det har vært en skapåpner.

Vil ha offentlig gransking

Jens Ivar Nergård, forfatter og professor ved UiT /Norges arktiske universitet var en av foredragsholderne, og mener at det er viktig å sette fokus på den vonde erfaringen som folk sitter med.

Jens Ivar Nergård

Jens Ivar Nergård

Foto: Mathis Eira / NRK

– Mange er veldig bitter for det. Jeg hører til de som mener at det burde ha vært en slags offentlig granskning av fornorskningspolitikken og dens konsekvenser.

Det kunne blitt noe som folk kunne henge sin egen situasjon på, mener Nergård.

– Å kunne belyse folks erfaringer, sånn at det ikke blir private erfaringer. Så lenge det ikke er forskning som belyser fornorskningen som et stort prosjekt og et overgrep, så blir det privatisert denne erfaringen, og folk får et personlig ansvar for å håndtere resultatene av overgrepet.

Laila Susanne Vars mener det ble gjort grove overgrep, og vil fokusere på hvor alvorlig det egentlig var.

– Det at de tok bort barna, folk mistet tilhørighet, kulturen og sitt språket. Jeg ønsker en diskusjon om det finnes et begrep som bedre kan beskrive det enn fornorskning, avslutter Vars.

Se mer om saken i dagens Oddasat på NRK1 klokken 17:30.