Hopp til innhold

– Barna leverte virkelig

I sommerheten ga de ni unge skuespillerne en veldig overbevisende teaterforestilling – til tross for at de var kledd i kostymer som var beregnet på langt kaldere temperaturer.

Da Ulddak kom til Gállogieddi

«Da Ulddak kom til Gállogieddi» ble fremført foran 130 tilskuere på onsdag.

Foto: Sigve Nedredal

Omtrent 130 publikummere kom på urpremieren av «Da Ulddak kom til Gállogieddi». Regissøren var storfornøyd med de unge skuespillene etter forestillingen.

Forestillingen er skrevet rundt et sagn om Ulddak (huldrene) som skal ha bodd i steinen som ligger på sletta der Márkomeannu-festivalen har vært arrangert i en årrekke.

– Barna imponerte i dag

Stykket er skrevet av Beatrice Fløystad, og hun er også regissør for stykket. Hun er fra området og oppsetningen er et resultat av et 10 dagers teaterverksted for barn kalt márkomeannu#LÁVDI.

Skal man dømme etter antall publikummere og applausen etter forestillingen, så kan man si at forestillingen var en suksess. Fløystad var også fornøyd:

– Dette var helt fantastisk! Det er utrolig artig se hvordan barna hever seg flere hakk på selveste urpremieren.

(Reportasjen fortsetter under bildet.)

Da Ulddak kom til Gállogieddi

Beatrice Fløystad i grå kofte sammen med skuespillerne sine.

Foto: Sigve Nedredal


Barna har fått bare 10 dager på å lære seg stykket.

– Og jeg husker all usikkerheten om at de skal snakke samisk, om replikker og om bevegelsene i begynnelsen. Men i dag var usikkerheten helt borte og de leverte en fantastisk forestilling, sier Fløystad.

Fløystad har vært opptatt av at stykket skal være på samisk og at ord og uttrykk fra det markasamiske området blir brukt. I tillegg har ikke sagnene fra det markasamiske området blitt dramatisert tidligere. Hun har også vært opptatt av kunnskapsheving da hun skrev stykket.

– Det har vært viktig for meg å gi både skuespillerne og publikum sjansen til å ta del i sagnene og eventyrene som er i disse områdene, sier Fløystad.

– Ingen planer om å bli skuespiller på heltid

En av de ni skuespillerne er 13-åringen Elise Marie Nilssen Broderstad, hun spilte husfaren i menneskefamilien. Hun synes ikke det var vanskelig å spille rollen sin.

– Det var veldig morsomt, det var mye latter og jeg stortrivdes i rollen. Det var ikke noe vanskelig teaterstykke siden vi hadde så lette replikker selv om vi bare har øvd i 2,5 uke.

Hun var ikke nervøs før forestillingen for hun brukte en teknikk med å se på andre plasser enn på publikum. Selv om det var gøy å spille i teater så har hun ikke planer om å bli skuespiller på heltid.

– Det her er bare en sommerjobb. Nå jeg blir stor skal jeg skal jobbe som advokat eller lege hvor jeg tjener masse penger, sier Elise.

– Håper det blir flere forestillinger

Teaterstykket vil bli satt opp flere ganger hvis de får på plass finansiering. Fløystad sier at dersom de får finansiering på plass så blir det flere oppsetninger.

– Vi undersøker om vi får turnéstøtte og hvis det går i boks så blir det turné til høsten, sier regissøren.

Elise Marie Nilssen Broderstad

Elise Marie Nilssen Broderstad (t.v.) i rollen som menneskefaren i slåsskamp med huldermoren.

Foto: Sigve Nedredal

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK