Hopp til innhold

Frykter større avstand mellom velgerne og Sametinget

– Saker som velgerne vil at vi skal ta opp på Sametinget, blir ikke fulgt opp godt nok, sier NSRs organisatoriske nestleder.

Gunn Britt Retter

To ganger har Gunn-Britt Retter fremmet forslag på Sametinget som omhandler seinotfiske i samiske fjorder.

Foto: NRK

– For oss er denne ordningen viktig, og spesielt for oss i opposisjonen. «Kunngjøring av nye saker» er en av kanalene vi kan bruke for å løfte saker inn for Sametinget, forteller Gunn-Britt Retter.

Hun representerer NSR/Samefolkets parti, og er valgt inn fra Østre valgkrets (krets 1). Retter er også organisatorisk nestleder i NSR.

Lokalt utgangspunkt

Utgangspunktet for henne kan være saker som er aktuelle for velgere i en valgkrets eller i lokalsamfunnet.

– Sakene kan være viktige og prinsipielle for hele det samiske samfunnet. Det lokale kan være eksempel og utgangspunkt, sier Retter.

Gjennomgangen NRK har gjort, viser at representantene har fremmet 165 nye saker så langt i denne perioden. 153 av disse ble sendt til behandling i sametingsrådet.

Avstanden mellom velgerne og Sametinget øker

– Dessverre er oppfølgingen fra sametingsrådet svak. Som oftest blir de nye sakene parert med at «Ja, vi skjønner problemstillingen og at det er viktig. Vi jobber med saken.» Det er sjelden vi opplever at sakene som fremmes av representantene, kommer opp på sakskartet til senere plenumsmøter. Som regel forsvinner sakene i en mølle, sier Gunn-Britt Retter.

Hun opplever dette som frustrende. NSR-politikeren frykter dette også kan øke avstanden mellom velgerne og sametingssystemet.

– Jeg tror velgerne etter hvert vil føle at de konkrete sakene som opptar deres hverdag, smuldrer bort og forsvinner i systemet. Selvsagt skal Sametinget ha et overordnet ansvar for prinsipelle saker, men det må være en bedre balanse mellom det og saker som opptar vanlige folk også, sier hun.

– Registrerte frustrasjonen

NSR-politikeren har fremmet samme sak to ganger gjennom «Kunngjøring av nye saker». Fra hennes ståsted er saken fortsatt ikke løst.

– Dette var noe som lokalsamfunnet og fiskerne var opptatt av og frustrert over. Stadig kom store seinotsnurpere langt inn i Varangerfjorden og hentet ressursene. Jeg registrerte frustrasjonen og diskusjonen, og fant ut at dette var en sak jeg kunne fremme på Sametinget, forteller Gunn-Britt Retter til NRK.

Derfor sto hun på talerstolen på ettermiddagen tirsdag 28. september 2010, og sa blant annet følgende:

– Sametingsrådet må sette inn større ressurser for å få stoppet dette seinotfisket i sjøsamiske områder.

I dag - to år senere - husker hun fortsatt godt svaret til sametingsrådet som kom på den påfølgende plenumssamlingen i slutten av november 2010.

– Rådet hadde på Reguleringsmøtet foreslått et forbud mot slikt fiske. Dessuten ville det ta opp saken i konsultasjonene med Fiskeridepartementet og fiskeriministeren i forbindelse med behandlingen av Kystfiskeutvalgets utredning, forteller Retter.

Formidler mislykkethet

Dette skjedde altså i 2010. For bare en måned siden - i august 2012 - var seinotsnurperne igjen i Varangerfjorden.

– Når lokalsamfunnet opplever dette påny, så føler man frustrasjonen. Man svarer at dette er noe vi har tatt opp, men at vi ikke har nådd fram. Derfor blir man å formidle et budskap om at Sametinget ikke har lyktes, sier Gunn-Britt Retter.

Hun mener det er spesielt utfordrende å jobbe med fiskerisaker.

– I dette tilfellet så er ikke Sametinget sterk nok i lobbyvirksomheten overfor regjeringen. Det er også sterkere krefter enn Sametinget i korridorene og arbeider med samme sak. Sametinget og sametingsrådet har tatt saken alvorlig og at man følger opp, men i fiskerisaker står man for svakt for å få gjennomslag nasjonalt, sier Retter til NRK.

For representanten fra NSR/Samefolkets parti fra Østre valgkrets (krets 1) er dette en av hjertesakene. Som nyvalgt på Sametinget var et forbud mot seinotsnurpere i sjøsamiske fjorder den aller første saken hun fremmet for plenum. Dette skjedde i mars 2006.

Her er presentasjonen av Gunn-Britt Retter før valget i 2009.

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.