– For oss er denne ordningen viktig, og spesielt for oss i opposisjonen. «Kunngjøring av nye saker» er en av kanalene vi kan bruke for å løfte saker inn for Sametinget, forteller Gunn-Britt Retter.
Hun representerer NSR/Samefolkets parti, og er valgt inn fra Østre valgkrets (krets 1). Retter er også organisatorisk nestleder i NSR.
Lokalt utgangspunkt
Utgangspunktet for henne kan være saker som er aktuelle for velgere i en valgkrets eller i lokalsamfunnet.
– Sakene kan være viktige og prinsipielle for hele det samiske samfunnet. Det lokale kan være eksempel og utgangspunkt, sier Retter.
Gjennomgangen NRK har gjort, viser at representantene har fremmet 165 nye saker så langt i denne perioden. 153 av disse ble sendt til behandling i sametingsrådet.
- Her er hele oversikten:
- Les også:
Avstanden mellom velgerne og Sametinget øker
– Dessverre er oppfølgingen fra sametingsrådet svak. Som oftest blir de nye sakene parert med at «Ja, vi skjønner problemstillingen og at det er viktig. Vi jobber med saken.» Det er sjelden vi opplever at sakene som fremmes av representantene, kommer opp på sakskartet til senere plenumsmøter. Som regel forsvinner sakene i en mølle, sier Gunn-Britt Retter.
Hun opplever dette som frustrende. NSR-politikeren frykter dette også kan øke avstanden mellom velgerne og sametingssystemet.
– Jeg tror velgerne etter hvert vil føle at de konkrete sakene som opptar deres hverdag, smuldrer bort og forsvinner i systemet. Selvsagt skal Sametinget ha et overordnet ansvar for prinsipelle saker, men det må være en bedre balanse mellom det og saker som opptar vanlige folk også, sier hun.
– Registrerte frustrasjonen
NSR-politikeren har fremmet samme sak to ganger gjennom «Kunngjøring av nye saker». Fra hennes ståsted er saken fortsatt ikke løst.
– Dette var noe som lokalsamfunnet og fiskerne var opptatt av og frustrert over. Stadig kom store seinotsnurpere langt inn i Varangerfjorden og hentet ressursene. Jeg registrerte frustrasjonen og diskusjonen, og fant ut at dette var en sak jeg kunne fremme på Sametinget, forteller Gunn-Britt Retter til NRK.
Derfor sto hun på talerstolen på ettermiddagen tirsdag 28. september 2010, og sa blant annet følgende:
– Sametingsrådet må sette inn større ressurser for å få stoppet dette seinotfisket i sjøsamiske områder.
I dag - to år senere - husker hun fortsatt godt svaret til sametingsrådet som kom på den påfølgende plenumssamlingen i slutten av november 2010.
– Rådet hadde på Reguleringsmøtet foreslått et forbud mot slikt fiske. Dessuten ville det ta opp saken i konsultasjonene med Fiskeridepartementet og fiskeriministeren i forbindelse med behandlingen av Kystfiskeutvalgets utredning, forteller Retter.
Formidler mislykkethet
Dette skjedde altså i 2010. For bare en måned siden - i august 2012 - var seinotsnurperne igjen i Varangerfjorden.
- Les også:
- Les også:
– Når lokalsamfunnet opplever dette påny, så føler man frustrasjonen. Man svarer at dette er noe vi har tatt opp, men at vi ikke har nådd fram. Derfor blir man å formidle et budskap om at Sametinget ikke har lyktes, sier Gunn-Britt Retter.
Hun mener det er spesielt utfordrende å jobbe med fiskerisaker.
- Les også:
– I dette tilfellet så er ikke Sametinget sterk nok i lobbyvirksomheten overfor regjeringen. Det er også sterkere krefter enn Sametinget i korridorene og arbeider med samme sak. Sametinget og sametingsrådet har tatt saken alvorlig og at man følger opp, men i fiskerisaker står man for svakt for å få gjennomslag nasjonalt, sier Retter til NRK.
For representanten fra NSR/Samefolkets parti fra Østre valgkrets (krets 1) er dette en av hjertesakene. Som nyvalgt på Sametinget var et forbud mot seinotsnurpere i sjøsamiske fjorder den aller første saken hun fremmet for plenum. Dette skjedde i mars 2006.
Her er presentasjonen av før valget i 2009.
