Denne uken arrangeres det siste ministermøtet i Arktisk Råd før det store klimatoppmøtet i København i desember.
– På København-møtet bør urfolk få mulighet til å påvirke og synliggjøre hvordan de rammes av klimaendringer, sier Retter.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Fornying av Kyotoavtalen
Toppmøtet i København, som i det siste har vært mye omtalt i media, er FNs årlige klimakonvensjonsmøte. Dette møtet mener mange vil være avgjørende i forhold til fornying av Kyoto avtalen. Den nye avtalen vil da være retningsgivende for hvordan de forskjellige statene skal bidra til å redusere klima-utslipp, og hvordan klimaendringsutfordringene skal møtes.
Derfor mener leder av Samerådets avdeling for Arktis- og miljø, Gunn-Britt Retter at det er svært viktig at urfolk får delta på København-møtet:
– De arktiske statene kjenner til urfolks situasjon og hvordan de er blitt rammet av klimaendringer, derfor må man kunne forvente at de gjennom sine respektive staters delegasjoner sikrer at også urfolk får påvirkningsmulighet under møtet i København, sier Retter.
Hun mener at de arktiske statene har et ansvar for å bringe kunnskapen om urfolks utfordringer videre til resten av verden når de møtes i København.
– Også i regi av Arktisk Råd er det mulig for urfolk å få fram sitt budskap under toppmøtet i København, så vi i Samerådet vil bruke mulighetene vi har under møtet i Tromsø til å sikre urfolks deltakelse i København, sier hun.
LES OGSÅ:
Nye utfordringer
Klimaendringene fører også til bedre tilgjengelighet til naturressurser i utrfolks landområder i Arktis, som igjen fører til at flere viser interesse for å hente ut de verdiene som ligger i Arktis. Dette betyr også nye utfordringer som arktiske stater må ta på alvor, mener Retter:
– Samerådet og organer for andre urfolk i Arktis forventer at statene sikrer urfolks ressurser og rettigheter bedre mot den inntregningen som klimaendringene medfører, sier hun.
Med den voksende interessen for ressursene i de arktiske områdene er det desto viktigere at urfolks rettigheter er tilstrekkeliig avklart, påpeker Retter.
Hun mener at det så langt heller ikke har vært nok oppmerksomhet rundt det faktum at urfolk allerede i flere år har fått kjenne på kroppen konsekvensene av klimaendringene. Det er også altfor lite snakk om hvilke tiltak som bør settes i verk snarest for å hjelpe urfolk som rammes av klimaendringene, mener Retter.
– Ikke verdens undergang
Selv om de nyeste forskningsrapportene tyder på at isen i Arktis smelter raskere enn først antatt og at stadig flere vil merke klimaendringer, advarer Retter mot å gjør folk engstelige:
– Selvfølgelig er det viktig at vi alle tenker på hva vi kan gjøre for å minske forurensende utslipp som fører til klimaendringer, men det er ikke slik at vi nå nærmer oss verdens undergang, sier Retter.
Hun mener at forskningsrapportene nå bør brukes til å forberede oss best mulig på de økende klimaendringene.
