– Absolutt verdt nitidig forskning

Positive holdninger er viktige dersom et språk skal bestå og utvikles. Det sier språkforsker som ikke tar seg selv for å være same, men som synes samisk er helt spesielt språk

Nora Fangel-Gustavson sammen med sin mentor Bruce Morén-Duolljá.

Språkforsker Nora Fangel-Gustavson sammen med sin mentor Bruce Morén-Duolljá.

Foto: Sander Andersen / NRK

Hun kan bare noen få ord på lulesamisk, men er likevel betatt av det lulesamiske språket. Så betatt at hun forsker på det, og forsker på helt spesielle deler i det språket. Hun er doktorgrads-student ved Sorbonne universitetet i Paris, og har lulesamisk språk som tema i avhandlingen sin.

Forsker Nora Fangel-Gustavson legger vekt på at skal et språk bevares, må man ha fokus på det.

– Selv om jeg ikke har en lulesamisk bakgrunn, så synes jeg det hadde vært en gave å gi til mine barn om de kunne få lære seg det lulesamiske språket. Og så er det sånn med barn at de har kapasitet til å lære seg flere språk på en gang. Så man skal ikke være redd for å satse på et språk som ikke er dominerende i samfunnet. Språk er nemlig en kompetanse som barna har godt av å få med seg.

Et vakkert språk

Nora har sine røtter i Ballangen i Nordland. Hun tar ikke seg selv for å være same. Likevel forsker hun på det lulesamiske språket, og har gjort det i flere år allerede.

Selv om hun ikke har noen tilknytning til det lulesamiske språket, føler hun likevel mye for det.

– Lulesamisk er et språk som reflekterer den kulturarven som folket har. Det er et vakkert språk, og det er et rikt språk. Hvis man skulle miste språket mister man ikke bare en kultur og dens arv, men også muligheten til å få innsikt i hvordan menneskehetens språk fungerer. Alle språk er verdifulle, og lulesamisk er et spesielt språk.

Det viktigste

Språkforskeren synes det gjøres mye for å bevare det lulesamiske språket slik som språktilbud i barnehage og i skolene. Og for språkets status er det også viktig at man har mulighet til høyere studier også.

– For at et språk skal være levedyktig er det mange måter å jobbe på. Det gjøres veldig mye for lulesamisk allerede. Særlig med det at man har lulesamisk barnehage, grunnskoleopplæring, at man har et lulesamisk senter på Drag betyr veldig mye. Og det at man har fått på plass en lulesamisk bachelor. Det er utrolig viktig for å øke statusen til språket.

Men å institusjonalisere språket for å redde det er ikke det viktigste man gjør, mener språkforskeren.

– Det viktigste er faktisk folk sine holdninger til språket. At man må kunne være stolt av det lulesamiske språket, verne om det og være opptatt av det. Snakke det når man kan, og der man kan. Det går rett og slett på personlige holdninger, sier Gustavson.

Og når Nora har blitt så betatt av lulesamisk språk, begynte hun å granske det nærmere. I noen år har hun forsket på det, og funnet helt spesielle deler i lulesamisk som ingen andre har forsket på tidligere.

– Lulesamisk er jo et språk som har vært veldig lite forsket på. Og språkvitere er jo interessert i å dokumentere språk, særlig når det ikke er gjort så mye arbeid før. Og så er jo lulesamisk et fasinerende språk, og det er mange fenomener man finner i lulesamisk som har stor interesse for universelt språkvitenskapelig perspektiv.

Konsonantene interessante

Og det som har vakt særlig interesse hos språkforskeren er konsonantstrukturen.

Nora nevner spesielt stadievekslingssystemet hvor også lengden på konsonantene er viktig, som i det lulesamisk verbet “mannat” (å dra/reise) som har to konsonanter i stammen (-nn-). Idet man begynner å dra/reise (såkalt begynnende handling)sier man “mannát”. Da høres det ut som det er tre konsonanter der (-nnn-).

– Konsonantstrukturen i lulesamisk er ganske unik. Det jeg har bitt meg spesielt merke i er stadievekslingssystemet, og hvordan man kan gjøre små endringer i kvaliteten eller lengden på en konsonant, og uttrykke forskjellige ting ved hjelp av disse endringene. For eksempel har lulesamisk, i motsetning til norsk og andre europeiske språk, tre forskjellige lengder på konsonanten. Det vil si at vi kan ha både enkel, dobbel og trippel konsonant. Og det er svært sjeldent.