Østsamehøvding vil tilbake til reindrifta

– Men andre har overtatt området, sukker Jarva.

Derfor sendte han en mail og et brev til Indre Finnmark tingrett hvor tre reindriftsgrupper kjempet om de samme beiteområdene for to uker siden. Konkret gjelder dette Reinbeitedistrikt 5C i Pasvik i Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark.

Smuk-gruppen i Nesseby vil ha eksklusive rettigheter til området, og har saksøkt Magga-gruppen og Kalliainen-gruppen i Sør-Varanger.

Verken Magga - eller Kalliainen-gruppen har akseptert påstandene fra Smuk-familen. Dom vil falle etter påske.

• LES OGSÅ: Reindriftsfamilier møtes i retten
• LES OGSÅ: Trakk sammenligninger til Golanhøydene
• LES OGSÅ: – Helst vil jeg leve i fred og ro
• LES OGSÅ: Befinner seg i vakumtilstand
• LES OGSÅ: Reindriftsforvaltningen måtte forklare seg i retten

– Ingen av disse gruppene har rettigheter i stridsområdet. Dette er østsamenes siida, eller Neidensamenes siida slik området er blitt kalt i tidligere tider. Derfor burde Indre Finnmark tingrett ha avvist rettssaka, mener Oiva Jarva.

Men dommer, sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors, fant ingen grunn til å avvise rettssaka.

– Da østsamene ikke er part i saka, har henvendelsen fra Jarva ingen direkte betydning for rettssaka, forklarer Schanche Selfors.

Men han fant likevel grunn til å lese opp mailen fra Jarva i retten. Schanche Selfors ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer.

Heller ikke advokat Johan Fredrik Remmen som er prosessfullmektig for Magga-gruppen, finner noe grunn til å kommentere mailen fra Jarva.

• LES OGSÅ: – Ulovlig reindrift gir ingen rettigheter

– Dette er kun en meningsytring som jeg ikke tar så alvorlig. Skoltesamene har tapt en gang tidligere, og vi anser oss derfor ferdig med den saka.

Minoritet i minoritet

Neidensamene – eller østsamene – er urbefolkningen i Sør-Varanger kommune, og er en minoritet i den samiske folkegruppe. Neidesamenes siida ble ved grensestegningen i 1826 delt i to, slik at vel halvparten av den opprinnelige siidaen ligger på finsk side av grensen.

I følge Samerettsutvalget er det påvist bosetting i Neidensiidaen tilbake til eldre perioder av steinalderen.

– Rettighetene bestrides

I mailen og brevet som Jarva sendte til Indre Finnmark tingrett, heter det blant annet:

"Siden verken Magga eller Smuk innehar de alderstidsbrukte rettigheter som er tillagt skolte-/østsamene som urbefolkning, ansees det påkrevet at domstolen er gjort oppmerksom på at deres rettigheter bestrides."

Med mailen følger det også flere vedlegg som Jarva mener er bevis på at det er skoltesamene som har alderstidsrettigheter i det aktuelle reinbeiteområdet.

Et av vedleggene er brev fra statssekretær Egil Schrøder til fylkesmannen i Finnmark, datert den 15. september 1965. Statssekretæren skrev brevet etter et opphold i Neiden sommeren 1960. I brevet heter det blant annet:

"Skoltesamene bebodde som kjent traktene i Sør-Varanger lenge før nordmennene kom til Finnmarkens kyster, og de var tidlig organisert i ordnede samfunn med egne høvdinger og ting og en velkontrollert og streng samfunnsordning.”

Brevet fra statssekretæren avsluttes slik:

”I de århundrer de i egentlig forstand verken var norske eller russiske undersåtter, nøt Neiden-skoltene - i likhet med skoltene i Pasvik – og Petsjenga – stor frihet til under eget ansvar å ordne sine egne forhold. I praksis administrerte skoltesamene selv sitt såkalte ”sijd”-område gjennom sitt ting (Sobbar eller Norras) og sin starost (på norsk kalt finnelensmann).

””Starost” er en tittel som blir brukt både offisielt og uoffisielt om en lederposisjon.

Valgt som åndelig leder

I fjor ble Oiva Jarva valgt som starost på årsmøtet i menigheten til ”Den Ortodokse kirka” i Neiden. Den høytidelige innsettingen skjedde av erkebiskopen i "Den ortodokse kirka", i samme tid som levninger av 94 skoltesamer ble begravd for andre gang i Neiden i Sør-Varanger.

• LES OGSÅ: Samiske skjelett kommer hjem
• LES OGSÅ: Strid om levninger av skoltesamer
• LES OGSÅ: Begravde 94 skoltesamer for andre gang

Selv sammenligner Jarva sin rolle med den rollen som sysselmannen på Svalbard har.

– Jeg har både en kirkelig og en slags juridisk rolle i østsamenes siida, forklarer Jarva.

– Ble frattatt levebrødet

Østsamene i Norge, eller skoltesamene slik de også kalles, er fåtallige, og deres kultur er i ferd med å forsvinne som følge av diskriminering og en hardhendt assimileringspolitikk.

For å gjenskape kulturen, håper Jarva at unge folk vil tilbake i reindrifta.

I Neiden og Sør-Varanger kommune ellers, er det i dag mellom 30 og 50 personer som regner seg som direkte etterkommere av de østsamene som ble norske statsborgere etter grensedelingen i 1826. Oiva Jarva antar at det er langt flere, både i og utenfor Sør-Varanger kommune.

– Den harde assimileringspolitikken får ta skylda for at mange nekter sitt opphav, mens andre har flyttet. Også jeg måtte flytte da jeg mistet mitt levebrød som reindriftsutøver i 1955.

• LES OGSÅ: Kan miste levebrødet sitt

– Magga-familien hevder at de vil miste levebrødet sitt dersom de taper rettssaka mot Smuk-gruppen. Men hvorfor var ingen like bekymret da østsamene ble fratatt levebrødet sitt og henvist nærmest til fattigkassa, undres Jarva.

Siste østsame med rein

Han regner seg sjøl som den siste østsame som hadde rein.

– På det beste hadde jeg cirka femti reinsdyr i flokken. Hvor det ble av dyrene etter at jeg begynte på omskolering i 1956, vet jeg ikke. I den tida fantes det mange ulike ulver som jaget på skolteflokken, sier Jarva.

Men Samerettsutvalget som har utredet naturgrunnlaget for samisk kultur (NOU 1997:4) , mener at den østsamiske reindriften fikk sitt nådestøt allerede i 1929.

Dette skjedde i forbindelse med at generalforsamlingen i Vestre Sørvaranger reindriftslag sa opp de to østsamene som var hovedpassere i den såkalte ”skolteflokken” og ansatte en annen reingjeter som senere ble en sentral person i riendriften i området.

Kjempet tilbake reinmerket

Skolteflokken var betegnelsen på reinflokken i Neidenområdet, som besto av rein tilhørende både østsamer og fastboende.

Deres reindrift er for lengst opphørt. Men i fjor fikk Oiva Jarva tilbake reinmerket sitt etter 17 års kamp mot reindriftsmyndighetene. Nå vil han tilbake til reindrifta sammen med sønnesønnen.

– Det er jo sønnesønnen som blir den egentlige reindriftsutøveren. Selv er jeg bare en slags administrator, forklarer Oiva Jarva.