SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
En fortelling om hvordan huldrene tar menneskenes barn og hvordan man skal få det hjem igjen.
Her i Badjesohppar levde det en mann som hadde en finger som var gådd av. Slik hadde den vært fra barndommen av. Det fortaltes at han hadde vært i de underjordiskes rike, og når huldrene måtte gi han tilbake til menneskene, så hadde brekt en finger på den lille gutten.
Denne fortellingen forklarer hva man må gjøre for å få tilbake et barn som huldrene har tatt eller byttet til seg.
Da var det et sted et ungt par. Hun hadde fått et barn før, og nå var hun igjen blitt kraftløs. Så la deg og sov i gammen. Det nærmet seg fødsel. Da drømte hustruen at det kom to kvinnfolk inn i gammen. Den ene stiller seg ved siden av sengen og den andre har som et sølvfat med seg, og i fatet ligger det en kvit kniv. Kvinnfolket som sto ved senga løftet opp teppet hennes. Så sier kona til maken sin:«Vi må bort herfra, jernringen er over henne, her kan vi ikke få barn. Vi får dem ikke vekk. Vi må vekk fra denne plassen.»
Ektemannen lå ved side av henne og so ,og han hade armen over magen på hustruen sin. Da gikk de ut, og tiden nærmet seg også. Da fikk kona barnet, og når hun hade født så døpte hun det med det samme. Da det ble natt, så ser hun gjen to kvinnfolk kommer inn og går til vugga. De løfter teppet av barnet, så sier den ene: «Det er kristent, vi får ikke dette barnet. Men vi skal passe på nabokjerringa, hun er gravid.» Så gikk de ut, og når kona våknet om morgenen, så kom hun til å tenke på drømmen, men hun husket ikke stort.
Det gikk en tid, og på nabogården hade gubben dratt på jakt. Tiden nærmet seg for kvinnen, hun skulle til å føde. Og hun sov alene der. Da hørte hun gjennom drømmene at døren rørte seg, men hun så ikke mere til det. Hun falt i søvn igjen, og hun tenkte ikke mer over det. Om morgenen når hun våknet, så var kroppen så rar, det var en merkelig følelse i kroppen, men ellers var hun bra. Da først skjønte hun, huldrene hade tatt bort barnet i henne.
Så var det en tredje kvinne som skulle ha barn. De hadde hørt det, hva som hadde skjedd. At huldrene tok barn fra mors liv noen ganger.
Da gikk tiden og hun fikk barn, men hun døpte ikke barnet med det samme. En natt hun sov, så hørte hun døra rørte seg. Hun så etter om hun så noe. Men hun så ingenting. Og barnet lå ved siden av henne. Om morgenen når hun våknet så kjentes det ut som om det ikke var hennes barn. Men hun teknte at barnet har jo akkurat våknet. Hun badet barnet og knyttet det i vuggen. Barnet ble et år gammelt, men det ble nesten ikke større. Men det hade blitt så fryktelig matglad, drakk masse melk og spiste kaker. Da kom en gammel kone på besøk. Hun sier: «Jeg vil og se barnet.» Da hun begynte å se på barnet, sa hun: «Jeg tror dette er et byttet barn.» Men kvinnen trodde ikke på henne.
Barnet ble ihvertfall seks år gammelt, men barnet har ikke begynt å gå enda, krabber bare rundt. Da kommer den gamle kona igjen. Da hun kom inn, sa hun: «Huldren byttet barnet du hadde siden av deg da du sov. Da satte de sin gamle far der i stedet. Det siden det er så grovt til å ete. Du skal sette brød og melk på bordet, og lage et hull i døra som du ser igjennom. Og ingen mennesker skal være i huset.»
Kvinnen gjorde det, satt brød og melk på bordet, og gikk selv ut, og var ute en liten stund. Så gikk hun for å se gjennum hullet. Da så hun en gammel kall som satte seg opp i vogga, og som så seg rundt i huset. Da han ikke så noen mennesker så reiste han seg fra vugge og krabbet bort til bordet og spiste brødet og drakk melken. Da røsket plutselig kvinnen opp døra, men hun så bare at barnet lå i vogga. Dagen etter fortalte hun det til den gamle kona. Kvinnen sa: «Hvordan skal jeg få den bort fra meg?»
Den gamle kona sa:« Du skal flette tolv ris og lage et stort bål, så tar du huldergubben med til bålet og slår risenes venn til hvert ris er fliset. Og hver gang du har slått huldergubben med riset til det er oppfliset, så skal du kaste riset i bålet.
Og hver gang skal du true med å hive den i bålet hvis de ikke bringet barnet ditt hjem igjen. Etterhvert som du slår den med risene der ved bålet så roper den med dødsgru. Da skal du bare rope og be de komme hjem med barnet ditt. Og hvis ikke barnet kommer, så skal du kaste den i bålet.»
Da slo hun tolv ris til flis. Og hun tok det tolvte riset i hånda og skulle til å slå med det også til det ble til flis. Da oppdaget hun, to unge kvinnfolk kom og de hadde et guttebarn mellom seg. De kastet barnet foran kvinnen og tok den hun hadde i hendene og holdt på å slå, og hun så ikke lenger hvor de ble av. Guttebarnet hun tok med seg hjem var stort og vakkert.
De gikk inn og det ble kveld, hun la han å sove, og gubben var okså hjemme. Da drømte hun om natten at det kom en gammel kone, og hun sa: «Du dreper far min snart, han som har levd tre skogfall, og som enda ikke har vært under slik en lov som du holdt for han. Du kan takke for at du hadde slikt et stort bål ved deg. Med det klarte du deg og fikk sønnen din hjem igjen.»
Om morgenen gikk hun til presten for å døpe barnet. «Hvorfor kommer du så sent og med så gammelt barn til dåp?» Kvinnen fortalte hva som hadde hendt. Presten døpte barnet og stadfestet dåpen. Det ble kveld, og de tok til å sove. Da kom en utrolig gammel hulder til drømmen hennes, og sa: «Hvis ikke du hadde døpt barnet dit i går, så hadde jeg tatt barnet vekk fra deg, og spredt deg utover, for du straffet meg så stygt.»