SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
I gamle dager bodde samene her rundt omkring Idjajávri. Så var det en gang to brødre som kom på hvordan de skulle få seg kjærlighet. De begynte som tjenere for en rik handelsmann. Den eldre tok blodmage som lønn og den yngre tok penger.
Den eldre dro i vei med blodmagen for han skulle selge den. Og da han hadde reist et stykke, så fant han gieddegašgálgu. «Hvor er du på tur?», spurte gieddegašgálgu. «Jeg har dratt for å selge denne blodmagen jeg har tjent meg», svarte gutten, «Men jeg vet ikke hvor jeg kan få en god pris for den. Vet ikke du konemor, det?»”spurte han. «Det vet jeg ikke», sa gieddegašgálgu, «Men jeg ber deg om, at du skal dra østover, der finner du søsteren min, og hun er eldre en meg, og hun vet bedre en meg».
Da dro han i vei igjen. Da han hadde reist en tid, så fant han igjen gieddegašgálgu. Og hun spurte: «Hvor er den gutten på tur?» «Jeg dro for å selge denne blodmagen jeg har tjent meg», svarte gutten. «Men jeg vet ikke hvor jeg kan få best betalt for den?» Gieddegašgálgu svarte:« Det vet jeg ikke, men reis enda lenger øst, da finner du søstra mi, som er eldst av oss, og hun kan fortelle deg akkurat hvor du får best betalt, og hvordan du skal handle.» «Takk så mye for de ordene», sa gutten, «Og lev vel, kjære konemor!» Og så dro han videre igjen.
Da han hade reist en stund, så fant han igjen gieddegašgálgu, som spurte:
«Hvor er den gutten på tur?» Og han fortalte hva han hadde for ærend, og da han var ferdig med å fortelle, spurte gutten:« Hvor vet du om den beste prisen?»
«Du skal gå mot øst, til den ondes sted, der får du en god pris, hvis du er kar om å forhandle», svarte gieddegašgálgu.«Hvordan skal jeg gjøre det der?» spurte gutten da. Gieddegašgálgu svarte:
«Når du kommer dit og går inn, så er det tre farlige steder. Først, når du kommer til døra, så skal du smøre hensgslene, så døra selv åpner seg for deg. Når du går inn, så ser du rusk under dørstokken, samle det sammen til et leie og legg kosten oppå det! Når du går enda lenger inn, så har han fire kjøtere ved døra, til hver av dem skal du gi en kakebit med smør på, så går du inn til den onde! Men når han byr deg penger, så tar du ikke imot! For de skal bli til klinkenagler og rustspikerlenker. Ta de tre blanke steinene, som er under vinduet, så skal du føre steinene til en bakke i solsiden og rulle dem utfor, og uansett hvor langt de ruller så skal du legge deg å sove ved siden av steinene.»
Da dro gutten videre, den veien gieddegašgálgu hadde rådet han. Da kom han til den ondes storgård. Da han kom til døra så smurte han hengslene, og da åpnet døra seg for han.Han gikk gjennom den første døra, så så han rusket der under dørstokken. Han samlet det sammen til et soveleie og la kosten oppå det, og kosten takket gutten for sin godhet.
Han gikk lenger inn og han så de fire kjøterne ligge der. Han tok fire kaken fra eska og brakk den i fire deler, og han satt enda smør på bitene og ga dem til kjøterne. Og de takket han også for det.
Da gikk han enda lenger inn, og den onde satt der ved enden av bordet. «God dag til husbonden!», sa gutten.« Dagen, dagen», svarte den onde. «Skal ikke du kjøpe denne blodmagen av meg?», spurte gutten. «Jo den kjøper jeg», svarte den onde. «Hvor mange penger skal du ha for den?» «Jeg vil ikke ha penger», sa gutten.
«Hva vil du da ha?», spurte den onde. «Jeg vil ha de tre steinene som ligger der». «Hva skal du med dem?», spurte den onde. «Hva har du med det?», svarte gutten, og han sa enda; «Du ser nu sjøl, siden du ikke vil kjøpe, da tar jeg den med hjem.» «Jo jeg skal kjøpe”, sa den onde.»
Da tok gutten steinene og gikk ut. Da han kom til kjøterne, så sa den den onde: «Kjøtere, riv! » Kjøterne svarte: «Det har vi ikke råd til, for gutten har gitt hver av oss en smørkakebit.»
Da han kom til kosten så sa den onde: «Kost, slå!» Kosten svarte: «Jeg har ikke råd å slå gutten, for han har lagd meg en myk soveplass».
Da gutten kom til dørkarmen så sa den onde: «Dornum, klem!» Men Dornum svarte at: «Det gjør jeg ikke, for gutten har smurt meg».
Da gikk gutten ut og han gikk videre på sin ferd, helt til han kom til en bakke som var vendt mot sola. Den rullet han steinene utfor og løp etter dem, helt til de stanset. Så la han seg å sove ved dem. Da han våknet, så så han en høylåve, et fjøs med vedskjul enda og et kjempestort, flott hus. Han gikk inn i huset og der hadde tjenestepikene allerede lagd mat klar for han.
Da den andre broren hans hørte hvor rik han hadde blitt, så kjøpte han også to blodmager og gikk med dem til den onde for å kjøpslå. Da kom han også fram til gieddegašgálgu, og: «Hvor er du på tur?» spurte gieddegašgálgu. «Hva har vel du med det?» spurte gutten, og fortsatte turen sin. «Far vel!» ropte gieddegašgálgu.
Han kom til den andre gieddegašgálgu. Da spurte hun så: «Hvor er du på tur?» «Hold kjeften din!» svarte gutten, og gikk videre. «Far vel!», ropte gieddegašgálgu etter han.
Han kom til den tredje gieddegašgálgu. «Hvor er du på tur?» Han sparket henne bak, og la til: «Der var betaling for spørsmålet.», så gikk han videre. «Far vel!» ropte gieddegašgálgu, og la enda til, «Og kom vel bevart tilbake, men du får vel så hva som hender meg deg.» Gutten ville ikke høre i det hele tatt, så han gikk videre.
Da kom han fram til døra på den ondes storgård; han ristet i døra, og det var så vitt han fikk den opp. Han gikk så inn i rommet der den onde var. Han solgte sine to blodmager og tok med seg så mange penger han bare klarte å bære.
Da han gikk ut, så sa den onde: «Kost, slå!» Da slo kosten gutten så ille, at han gikk i svime. Da han våknet igjen så gikk gutten videre. Da han gikk forbi kjøterne så sa den onde: «Kjøtere, riv!» Da hoppet kjøterne opp og rev klærne til filler på han.
Da han kom til ytterdøra så sa den onde: «Dornum, klem!» Døra klemte så hardt at det var på håret at han kom seg ut. Da han kom fram til bror sin, så spurte broren: «Ja hvordan gikk det?»« Det gikk riktig ille», svarte han, og fortalte hele historien om hva som hadde skjedd.
«Spurte du ikke gieddegašgálguene om råd?» «Jeg gadd ikke». «Siden du ikke gadd det, så ser du nå hvordan det gikk», sa broren, og spurte enda: «Hva tok du imot fra den onde?» «Jeg tok penger», svarte broren.
«Hvorfor tok du penger?» «Jeg tenkte jo at med penger får jeg alt, alt jeg vil ha.» «Jo det er sant, men se etter, hvordan ser pengene dine ut?»
Da åpnet han sekken og tømte det på gulvet, men det var bare rustspiker-lenker og klinkenagler. «Se der!», sa broren, «Se hvordan det gikk siden du ikke gadd snakke med gieddegašgálguene. Hvis ikke jeg heller hadde snakket med dem, så hadde det gått med meg som med deg.»
«Den muligheten kommer ikke mer», svarte han,« og jeg skal ikke reise dit mer, selv om jeg skulle leve lenge.»
Og det er også sant.