Omtrent 1000 av de i alt 8500 skjelettene er samiske levninger.
Instituttleder Jan G. Bjålie vil nå verne samlingen skriver Tannlege Tidende.
– Dette er en unik, antropologisk samling, som kan bli viktig å forske på i fremtiden, for dem som vil vite noe om fortiden, sier Bjålie til universitetsavisen Uniforum.
Krav om gjenbegravning
Den samiske delen av samlingen er det Sametinget som har det siste ordet i tillatelser til å forske på de.
- Les:
Samlingen har skapt endel uro, blant annet har det fra samisk hold kommer krav om utlevering og gjenbegravning av hodeskaller og levninger.
- Les også:
– Men nå tror jeg alle krav om ny gravlegging er kommet inn. Derfor er de viktig å verne samlingen, så forskning kan dra nytte av den, mener Bjålie.
Nyttig for identifisering av lik
– Man kjenner ikke identiteten til skjelettene som er fra steinalderen. Derfor kan det ikke være etisk uforsvarlig å forske på dem, legger instituttlederen til.
Mye av forskningen som er gjort på skjelettsamlingen har gitt forskerne kunnskap som kan brukes når politiet trenger hjelp til for eksempel å identifisere knokler ved likfunn.
