SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Mot røvere og drapsmenn er det ikke enkelt å finne en dugelig kur. Men i denne fortellingen får vi vite at med list og kløkt, så er det mulig å klare seg mot selv den verste banditt.
En gang for lenge siden skjedde dette der i nærheten av Savdijávri i Jiellevárri kommune. Det kom russetsjuder dit, de var ti harde og sinte folk. Da de kom til bygda så begynte de å plyndre, de tok alt som hadde noe som helst verdi. Når de var ferdige så spør en av dem:
«Er det flere bygder her i nærheten? Sånne der rikfolk bor? Det hadde vært godt å gjøre besøk hos dem.»
Da var det i hvert fall slik at en eller annen fortalte om stedet Ávvak. Det er ikke så langt i fra Savdijávri. I den bygda var det en rik reinsame siida. I Ávvak hadde samene hørt at russetsjudene var på rek i nærheten, og de hadde også hørt hva de gjorde. Derfor bestemte de seg for å lure, og hvis de maktet, også å drepe dem.
I fjellsida på Giehpu lagde de en stor felle. De stablet store tunge stokker på en bergkant, som de kunne løsne og sette til å rulle ned fra berget og på tsjudene når de kom. Det ble en ganske farlig felle. Russetsjudene kom da også til Ávvak, og de ba samene der gi fra seg all den rikdommen de måtte ha. «Alle penger og alt sølv skal dere komme hit med. Og hvis dere ikke gjør det så dreper vi dere.»
Samene svarte: «Ja vi skal nok hente sølvet vårt. Men da må dere vente. Når det blir mørkt så skal vi snike oss i uthusene til de andre samene. Der henter vi alle pengene og sølvet deres. De er ganske rike, vi her har ikke så mye å gi.»
Det var russetsjudene fornøyd med og de maste ikke mer, ikke enda hvertfall. Da det ble natt sa samene: «Hvis dere nå følger etter oss, så skal vi vise dere hvor rikingene bor, så kan dere selv stjele det de har.»
Og da satte de marsj mot det fjellet de hadde laget fella. Da de kom opp på fjellet, så løp en same opp på berget, der fella var. De andre samene gikk foran tsjudene. De hadde ild i hendene, neverfakler. «Nu», sa en av dem som viste vei, «nu er vi veldig nærme de rikes boplasser.»
Så gikk han dit på bergkanten, gjemte seg under en stein, og rakk fakkelhånden ut slik at tsjudene ikke så annet en fakkellyset. Når de kom på nedsiden av han så kastet han fakkelen og det ble bekmørkt.
Den andre samen som hadde gått i forveien bort til fella var jo allerede oppe på berget, der han med stor frykt ventet på at røverne skulle komme. Han hadde nemlig avtalt med han som førte dem dit at når fakkelen slukker, da har tiden kommet. Og han så når de kom. Og når lyset slukket, da hogg han av tauet og fella gikk av. Alle de store stokkene rullet ned med stort rabalder og falt oppå russetsjudene. Og der omkom de alle sammen.
Slik kom samene seg unna tsjudene den gangen.