SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
De underjordiske er rikere en folk som bor oppå jorden. De har fine hus, pene fine klær og masse penger. Og alt gullet og sølvet som finnes under jorda, det tilhører dem. Og i tillegg er alle de skattene som folk har gjemt i jorden gjennom tidene også i deres varetekt, de såkalte árahávddit - gravskatter. Og de er satt i jorden sammen med slike ord at ingen andre en de nærmeste får ta det tilbake. Hvis andre tar dem, så blir de så skremt, at de nesten blir gale.
Og slik blir det liggende mange skatter, i de underjordiske forvaltning, når sønnen eller datteren ikke finner faren eller bestemorens skatt. Og de underjordiske overleverer ikke skattene til andre en de rette etterkommerne.
Alt som er under jorda steller de pent med og like pent steller de med bjørnen som sover i hiet sitt om vinteren. De underjordiske gir den mat, selv om man ikke kan se at den har mat i magen.
Denne hendelsen skjedde på slutten av 1800. Det var en ung kar her fra Heahttá som hadde dratt for å plukke multer. Det var høstsommer og det begynte å regne mens han var der på fjellet. Gutten startet å gå hjemover og krysset en myr som hadde en liten morenerygg på kanten. Da så han røyk og ild på haugen. Siden han var våt og frøs litt så tenkte han at han skulle gå å varme seg, og samtidig se hvem som var der og hadde bål.
Gutten gikk dit og plutselig åpner jorda seg og gutten legger merke til at han nå er under jorda. Der er det et veldig stort hus og ved bordet satt det ukjente folk, en gammel kone, to gutter og et lite barn. De var alle små og ganske pene, og ingen av dem virket å være kjente for han. Da åpnet det seg en dør lenger inne, og der kom en pen jente med veldig langt hår bort til gutten, og hun bød gutten på multer å spise.
Hun viste han et hvitt fat som hadde gullkanter. Fatet skinte så klart at gutten nesten ble blindet. Gutten nektet og sa at han hadde plukket sekken full med multer. De skulle han spise når han kom hjem. Han husket hva moren og faren brukte å si. At hvis man havner hos de underjordiske så skal man ikke spise noe, ikke smake en gang. Hvis man spiser så må man bli der hos dem, man kommer seg aldri vekk derfra. Og til slutt blir du selv en hulder.
Og, brukte moren å si, huldrene liker unge samegutter veldig godt og samejenter, som kan bo hos dem og gi dem hulderbarn. Mens han satt der så husket gutten hvordan de eldre brukte å skremme med huldrene. Han tenkte på hvordan han skulle komme seg vekk der fra de underjordiske.
Han så seg rundt for å se hva som fantes der i rommet. Og han så ganske merkelige saker. Huset hadde et gulv som nektet og veggene hadde hull der man kunne se og høre sjøen, rett utenfor veggen. Gutten syntes det var veldig rart. Han visste jo at her i Heahttá, hvor han bodde, var det veldig langt til sjøen.
På bordet så han en rund sak, som en stor bolle, der det hørtes ganske tydelige lyder. Som om det var noen inni der som snakket. Gutten tenkte at det må være en veldig liten person som får plass inni der. Han begynner å bli redd og kom på at huldrene kan jo sette han også inni der.
Han ser at de går der og legger merke til at de oppfører seg på det samme viset som hans egne folk der hjemme. Noen spiser mens andre ligger å viler seg. Da byr hulderjenta på brød. Gutten tar ikke imot det heller. Da kommer huldergutten bort til han. Han tar tak i skuldra og geleider han mot døra.
Gutten fikk ikke med seg hva som da skjedde, men plutselig var han ute igjen, i myra. I en fart kom han seg vekk derfra og gikk hjemover, og han snudde seg i hvert fall ikke for å se, mot haugen. Når han kom hjem så fortalte han nøye hva han hadde sett og opplevd, men han la merke til at det var deler i hendelsen som ikke kunne huske.
Det var som det var mørke deler i hans merkelige ferd.
Årene gikk, en lang tid, og gutten ble voksen og levde ganske lenge. Som eldre, da folk begynte å synes han var gammel glemsk, så begynte han å huske på den gamle hendelsen. Så plutselig en dag kom han på det. Alle de rare tingene han hadde sett hos hulderne da for 60 år siden var slike ting som dagens folk brukte. I huldernes hus hadde det vært dagens maskiner og oppfinnelser. Radioer, TV, mobiltelefoner, bakemaskiner, fotoutstyr og andre ting som folk i gamle dager ikke ante fantes.