Hopp til innhold

6,7 milliarder kr til samiske formål

Pengene er bevilget for at samene skal kunne styrke sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Snørydding fra fiskebåt, Ingar Haukenes

Fiske i samiske områder kan være et av temaene i en eventuell revisjon av norsk samepolitikk.

Foto: Piera Batlo / NRK

6.685.160.000 kroner. Seksmilliardersekshundreåttifemmillioneretthundresekstitusen kroner.

Det er summen som er bevilget av staten til såkalte «samiske formål» de ti siste årene; fra 2002 til 2011. NRK har hentet tallene fra statsbudsjettet, revidert nasjonalbudsjett og statens regnskap.

I summen er også bevilgningene til Sametingets budsjett tatt med. Av 828,7 milloner kroner som er i statsbudsjettet for 2011, forvaltes omlag 360 millioner kr av Sametinget.

Grunnloven pålegger nemlig statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkning skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse pengene er en sentral del av norsk samepolitikk.

Artikkelen fortsetter under tabellen.

Bevilgninger til samiske formål

År

Til samiske formål

Kilde

2011

828.772.000 kr

Statsbudsjett, forslag

2010

800.696.000 kr

Saldert statsbudsjett

2009

761.979.000 kr

Regnskap

2008

742.631.000 kr

Regnskap

2007

689.813.000 kr

Statsbudsjett, forslag

2006

641.291.000 kr

Saldert statsbudsjett

2005

606.200.000 kr

Regnskap

2004

574.534.000 kr

Regnskap

2003

545.405.000 kr

Regnskap

2002

493.839.000 kr

Saldert statsbudsjett

 

6.685.160.000 kr

 

Ekspander/minimer faktaboks

Helthetlig gjennomgang

Jørgen Kosmo

Riksrevisor Jørgen Kosmo.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Riksrevisjonen bør kanskje tenke på å ta en helheltlig forvaltningsrevisjon av samepolitikken.

Det sa riksrevisor Jørgen Kosmo på Sametinget i forrige uke under et kontrollseminar. Spørsmålet om dette ble reist av Vibeke Larsen fra Ap.

Riksrevisoren la ikke skjul på at forslaget om en helhetlig revisjon av samepolitikken er noen han liker.

– Det skal vi selvsagt se på, sa han.

Dersom Riksrevisjonen setter i gang en slik revisjon, kan det være naturlig å undersøke om milliardene som er bevilget, er brukt på en måte som grunnloven pålegger statens myndigheter, og hvilke resultater dette har gitt.

Kritiserte departementene

I oppsummeringen sa også Kosmo noe som kan oppfattes som kritikk av departementene.

– Det er riktig at samepolitikken fra statens side er fragmentert. Det er også riktig at de ulike departementene ikke alltid er like godt samordnet i sine initiativ i forhold til den samepolitiske utviklingen, sa riksrevisoren.

I dag er det Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som har samordningsansvaret for statlig samepolitikk.

Jørgen Kosmo minnet også om hva som var planen med etableringen av Sametinget.

– Noe av tanken og intensjonen med Sametinget var at det gradvis skulle overta mer og mer av den makta som på mange måter lå i Stortinget og i departementene. Det har skjedd, men det er langt igjen, og det kan bli bedre.

Sametinget kan be om revisjon

Selv om Kosmo synes tanken om en revisjon av norsk samepolitikk er god, signaliserte han klart at utspillet må komme fra Sametinget.

Han sa det er viktig med et plenumsvedtak om en bestemt forvaltningsrevisjon.

– Det vil være mer forpliktende for Riksrevisjonen, sa han.

Sametingspresident Egil Olli (Ap) mener dette er en god ide.

– Riksrevisjonen har i dag mulighet til å gjennomføre en slik revisjon uten at Sametinget ber om det. Vi kan jo selvsagt også be om at Rikrevisjonen foretar en forvaltningsrevisjon av hele samepolitikken i Norge, sier han.

– Vil du ta initiativ til å fremme denne saken for plenum?

– Det må vurderes, og jeg må i alle fall ha en samtale med plenumsledelsen, svarer Olli.

Silje Karine Muotka (NSR) er medlem av Sametingets kontrollutvalg. Hun forteller at utvalget har diskutert en mulighet om en helhetlig revisjon av statens samepolitikk.

– Dette vil jo hjelp oss til å se hvordan denne politikken har fungert, og hvordan man kan forbedre politikken, sier hun.

Muotka mener det er helt naturlig av kontrollutvalget å foreslå overfor plenum om å be Riksrevisjonen påta seg en slik jobb.

PS. 6,7 milliarder kroner har altså staten bevilget til samiske formål på ti år.

For samme beløp kan det bygges en ny bru over Sognefjorden.

I dag er statens utgifter til innvandring og integrering på 13,7 milliarder kroner - pr. år. Fire år tilbake var utgiftene på 6,7 milliarder kroner pr. år.

Korte nyheter

  • Albbas válddii bussá

    Návuotnalaš Jim Magne Hansen čilge ahte kámera filbme juste go albbas guoddá sin bussá eret stobu luhtte.

    Hansen muitala ahte dat lea guhkit áiggi juo leamaš váttisvuohtan.

    – Mii oaidnit dávjá albasa. Muhto maŋimuš viđa jagi leat oaidnán dávjjit, ja dat leat leamaš lagabui stobu go mii rievtti mielde háliidat.

    Nubbi návuotnalaš, Jan Roar Karlsen, vásihii ahte su bussá maid váldui albasis vahkku maŋŋel. Son gávnnai dušše guolgabázahusaid sihke bussás ja albasis.

    Birasdirektoráhta dieđuid mielde lea Romssa ja Finnmárkku (boraspireguovlu 8) albbasnáli ulbmil 10 jahkásaš bearašjoavkku, rehkenastojuvvon gaskamearrin maŋemus golmma jagis.

    Dán jagi lea guovllu gaskamearri 8,7.

    – Danne ii leat áigeguovdil geahpedit náli dáppe, dadjá Birasdirektoráhta fuođđosekšuvnna seniorráđđeaddi, Anders Braa.

    Liikká goddojuvvojit muhtun albasat jahkásaččat, bohccuid ja sávzzaid vahágiid geažil.

    – Sii geat leat balus bussáid váras, sáhttet doallat daid siste oanehis áiggi ovddasguvlui. Dat sáhttá leat doarvái ahte albbas guođđá guovllu ja fokusere eará bivddáhasaide, dadjá Braa.

    Gaupe i Kvænangen

    Nærgående gaupe tok med seg katten: – Ble tatt bare noen meter fra kattedøra

    Katten Nila (14) ble tatt av en gaupe. Så skal det samme ha skjedd med katten Bixit (3).

  • Equinor dinii 83 miljárdda ruvnno

    Equinor boađus nuppi njealjádasjagi 2024:s lei 7,48 miljárdda amerihkálaš dollára, dahje lahka 83 miljárdda norgga ruvnno.

    Equinor máksá 78 proseantta vearu badjebáhcagis.

    Vearu maŋŋá sii dinejedje 2,15 miljárdda dollára, dahje lahka 24 miljárdda norgga ruvnnu, dieđiha fitnodat.

    – Mii leat rehkenastán ahte mii máksit 210 miljárdda ruvnno vearu oljofondii. Dasa lassin eaiggáduššá stáhta stuorra oasi mis, mii dagaha ahte mii maiddái máksit vuoittu. Dát šaddá 315 miljárdda ruvnno stáhtii, namalassii oljofondii, čilge Equinor konseardnahoavda Anders Opedal.

    Johan Sverdrup-feltet

    Equinor tjente mindre enn forrige kvartal: Fremdeles sterke resultater

    Equinors resultat for andre kvartal i 2024 var på 7,48 milliarder amerikanske dollar, eller nesten 83 milliarder norske kroner.

  • Rundt 5000 fritidsbåter dumpes ulovlig på havet hvert år

    En undersøkelse fra Kongelig norsk båtforbund (KNBF) estimerer at rundt 5000 fritidsbåter senkes ulovlig hvert år i Norge.

    De fleste båtene som ender opp som søppel på havbunnen er det ingen som vet hvem eier, skriver TV 2. Det er nemlig ikke påkrevd å registrere eller å tegne forsikring når man kjøper små fritidsbåter.

    Fritidsbåter kan inneholde farlige stoffer som kvikksølv og fluorholdige kjemikalier. Ifølge Økokrim fører båtene både til akutt og langvarig forurensing på havbunnen.

    (NTB)