6.685.160.000 kroner. Seksmilliardersekshundreåttifemmillioneretthundresekstitusen kroner.
Det er summen som er bevilget av staten til såkalte «samiske formål» de ti siste årene; fra 2002 til 2011. NRK har hentet tallene fra statsbudsjettet, revidert nasjonalbudsjett og statens regnskap.
I summen er også bevilgningene til Sametingets budsjett tatt med. Av 828,7 milloner kroner som er i statsbudsjettet for 2011, forvaltes omlag 360 millioner kr av Sametinget.
Grunnloven pålegger nemlig statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkning skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse pengene er en sentral del av norsk samepolitikk.
Artikkelen fortsetter under tabellen.
Helthetlig gjennomgang
Riksrevisor Jørgen Kosmo.
Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK– Riksrevisjonen bør kanskje tenke på å ta en helheltlig forvaltningsrevisjon av samepolitikken.
Det sa riksrevisor Jørgen Kosmo på Sametinget i forrige uke under et kontrollseminar. Spørsmålet om dette ble reist av Vibeke Larsen fra Ap.
Riksrevisoren la ikke skjul på at forslaget om en helhetlig revisjon av samepolitikken er noen han liker.
– Det skal vi selvsagt se på, sa han.
Dersom Riksrevisjonen setter i gang en slik revisjon, kan det være naturlig å undersøke om milliardene som er bevilget, er brukt på en måte som grunnloven pålegger statens myndigheter, og hvilke resultater dette har gitt.
Kritiserte departementene
I oppsummeringen sa også Kosmo noe som kan oppfattes som kritikk av departementene.
– Det er riktig at samepolitikken fra statens side er fragmentert. Det er også riktig at de ulike departementene ikke alltid er like godt samordnet i sine initiativ i forhold til den samepolitiske utviklingen, sa riksrevisoren.
I dag er det Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som har samordningsansvaret for statlig samepolitikk.
- Les også:
Jørgen Kosmo minnet også om hva som var planen med etableringen av Sametinget.
– Noe av tanken og intensjonen med Sametinget var at det gradvis skulle overta mer og mer av den makta som på mange måter lå i Stortinget og i departementene. Det har skjedd, men det er langt igjen, og det kan bli bedre.
Sametinget kan be om revisjon
Selv om Kosmo synes tanken om en revisjon av norsk samepolitikk er god, signaliserte han klart at utspillet må komme fra Sametinget.
Han sa det er viktig med et plenumsvedtak om en bestemt forvaltningsrevisjon.
– Det vil være mer forpliktende for Riksrevisjonen, sa han.
Sametingspresident Egil Olli (Ap) mener dette er en god ide.
– Riksrevisjonen har i dag mulighet til å gjennomføre en slik revisjon uten at Sametinget ber om det. Vi kan jo selvsagt også be om at Rikrevisjonen foretar en forvaltningsrevisjon av hele samepolitikken i Norge, sier han.
– Vil du ta initiativ til å fremme denne saken for plenum?
– Det må vurderes, og jeg må i alle fall ha en samtale med plenumsledelsen, svarer Olli.
Silje Karine Muotka (NSR) er medlem av Sametingets kontrollutvalg. Hun forteller at utvalget har diskutert en mulighet om en helhetlig revisjon av statens samepolitikk.
– Dette vil jo hjelp oss til å se hvordan denne politikken har fungert, og hvordan man kan forbedre politikken, sier hun.
Muotka mener det er helt naturlig av kontrollutvalget å foreslå overfor plenum om å be Riksrevisjonen påta seg en slik jobb.
PS. 6,7 milliarder kroner har altså staten bevilget til samiske formål på ti år.
For samme beløp kan det bygges en ny bru over Sognefjorden.
I dag er statens utgifter til innvandring og integrering på 13,7 milliarder kroner - pr. år. Fire år tilbake var utgiftene på 6,7 milliarder kroner pr. år.
