SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Som oftest nytter det ikke å nekte, sannheten kommer fram til slutt. I denne fortellingen får vi høre om en mann som prøvde å sno seg unna, men hvor han ble tatt i å snakke usant.
Ja, jeg forteller om en mann da i gamle dager. Om en farsskapssak. I gamle dager kunne man høre på farsskaps-rettsaker, men da begynte folk å flire og nektet; Man får ikke komme å høre på lenger. Og ingen får ikke høre på lenger.
De gikk i rettsak, han han begynte enda med å si: «Jeg har ikke lagd det barnet» Det var om vinteren, og mannen hadde en hest. Han kjørte til bygda med hesten og der fant han seg en kjærest. Og de kjørte med den og når kvelden kom så gikk de i hestesleden og der lagde de barn. Så gikk det en tid og mannen begynte å si: «Jeg har ikke lagd det barnet.»
Mannen nektet, han var ikke faren. Kvinnen ba to vitner og vitnene var Lasse og Elle. Som sagt, de stilte som vitner. Jada, de hadde sett når han lagde barnet. Elle forklarte enda der i rettsaken; «Jeg har også opplevd det der en gang. Og da får man til og med kjøre over ryggen med hesten, det avsluttes ikke før man er ferdig. Det er så godt». Ja, så da vant kvinnen. Mannen tapte og ble barnets far.
Og så vet jeg ikke mer.