Hopp til innhold

Rekordmange ulykker på indre riksveg 92

Det har vært ca. 60 utforkjøringer på indre riksveg 92 mellom Gievdneguoika og Karasjok i vinter. Erik Olsen i Karasjok servicesenter frykter at liv vil gå tapt, hvis vegen ikke blir utbedret snart.

Ny trailer i grøfta på riksvei 92
Foto: Rune Olsen/NAF Bilberging Karasjok

– I år har vi hatt veldig mye å gjøre og jeg har aldri opplevd så mye på de 30 årene jeg har drevet i bilbransjen med bilberging her i Karasjok, sier Erik Olsen i Karasjok servicesenter.

Over 50 biler og åtte trailere har fått hjelp av bilbergingsbiler i vinter.

Olsen mener at vegen er både dårlig og feil brøytet og at den i tillegg er for smal.

– De burde ha gjort noe med vegen og det burde skje ganske fort også, før det skjer større ulykker, sier Olsen.

– En katastrofe for samene

At indre riksveg 92 mellom Gievdneguoika og Karasjok forfaller er en katastrofe for den samiske befolkningen. Det mener fylkestingsrepresenntant for Ap, Nils Johan J. Gaup.

– Dette er en katastrofe både for den samiske befolkning, og for Finnmark. Og spesielt for den delen av næringslivet som benytter vegstrekninga, for eksempel trailer og transportnæringa.

Han er er svært skeptisk til at det ikke finnes politisk vilje verken lokalt eller nasjonalt til å oppgradere strekninga til stamveg med vanlig bredde. Stamveger har generelt høyere vegstandard enn andre riksveger.

Gaup poengterer at vegstrekningen er en viktig ferdselsåre mellom de to største samiske tettstedene i Finnmark, og at den samtidig skal tjene som infrastruktur i den kommende nordområdesatsingen.

Trafikken økt kraftig

Riksveg 92 er den viktigste trasnportlinken mellom Øst- og Vest-Finnmark. Trafikken i indre riksveg 92 har økt kraftig de siste årene.

Tall vi har fått fra tollmyndighetene viser at i fjor kom det 7026 lastebilder med last til Norge via Kivilompolo tollstasjon. For ti år siden var tallet 4041.

Via Karigasniemi tollstasjon kom det i fjor 4335 lastebiler med last, for ti år siden kom det bare 744 lastebiler med last til Norge der. En stor del av disse lastebilene kjører indre riksveg 92.

Dårlig med offentlig kommunikasjon

Det finnes så og si ingen offentlig kommunikasjon mellom Karasjok og Kautokeino, utenom en buss som kjører to dager i uka, fredager og søndager. Dette gjør også at det blir økt trafikk på vegen.

– Vi har ingen flyplasser i Indre-Finnmark. Regjeringa sier at nordområdesatsingen er en sating på industri og turisme. Hvis dette skal lykkes og hvis vi skal kunne ha tro på det, så er det en betingelse at vi får en bedre infrastruktur, spesiellt i Indre-Finnmark. Hvis regjeringa virkelig vil noe med nordområdesatsingen, så må pengene på bordet, slik at vi får en infrastruktur som virkelig monner, sier fylkestingspolitiker Nils Johan J. Gaup.

– Påkjenning for sjåfører

Yngve Iversen er leder for Postens transportsentral i Finnmark. Hans trailere kjører strekningen en til to ganger daglig. Iversen sier at vegen er en påkjenning for deres sjåfører.

– Denne vegstrekninga er rett og slett for smal for den standarden veien bør ha. Så langt har det gått bra, kun fordi våre sjåfører er svært god kjent langs ruta. Dette er en vegstrekning der sjåførene må være svært forsiktige hele tiden.

– Vanskelig å få stamvegstatus

Regionvegsjef i Statens Vegvesen Torbjørn Naimak håper de i allefall kan starte på vedlikehold av indre riksveg 92. Men han tør ikke love Gaup at veien blir oppgradert til stamvei.

– Det kan jeg ikke uten videre love. Det er gitt en del kriterier for stamveger, og riksveg 92 faller ikke uten videre inn under disse kriteriene. Men den har en funksjon som gjør at det i allefall er naturlig å vurdere den. Det er helt klart behov for en del vedlikehold, og jeg håper vi kan komme i gang , ikke med dekkelegging direkte, men i allefall med en del forarbeid.

Har ikke prioritert vegen

Statssekretær Hege Solbakken i Samferdselsdepartementet sier at departementet ikke kan gjøre noe med vegen og at det er fylkeskommunens ansvar.

Men fylkeskommunen har ikke prioritert indre riksveg 92 til nå. Rådgiver på samferdselsavdelinga i Finnmark fylkeskommune, Eirik Selmer forteller at indre riksvei 92 heller ikke er i noen konkrete planer fremover.

– Snart begynner arbeidet med å se på handlingsprogrammet for riksveger som skal legges fram for fylkestinget i 2009. Da vil fylkestinget beslutte hvilke riksveger som skal prioriteres på investeringer i Finnmark de neste fire årene, sier Selmer.

I fylkests samferdselsavdeling forteller man at den eneste muligheten til at vegen kan bli utbedret før 2010 er at det bevilges ekstraordinære midler som er øremerket akkurat denne vegen, for det trenger ikke politisk behandling.

– Ta kontakt med politikerne

Statssekretær Hege Solbakken i Samferdselsdepartementet oppfordrer folk til å ta kontakt med fylkestingspartiene.

– Hvis folk ønsker å ha innflytelse over hva som skal prioriteres i Finnmark, så må de ta kontakt med de partiene som er representert i fylkestinget, sier Solbakken.

Ordfører Kjell Sæther i Karasjok har nå skrevet brev til stortingsrepresentanter og til regjeringen hvor han krever at vegen blir utbedret snarest.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK