SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Dette er en fortelling fortalt til meg av en predikant. Det har skjedd her. Hver sommer var det kirkehelg og dit samlet mange seg og det hadde mange predikanter også, for å tale guds ord.
Bønnene varte i flere dager. Et hvert hus, hotell og hytter var fylt med gjester. Det var et stort møte for kristne folk. Og de hadde til og med fått en av de eldre predikantene å ta turen hit, han var en kjent for å være en dyktig taler. Den kjente predikanten kom med sin kone og fikk bo på et hus ved kirken. Kvelden kom og redikanden of konen gikk for å sove. Da de hadde lagt seg så hører de noe ute banke på døren. Predikanten går trøtt til døra for å åpne. Han tror det er deres kirkeverge som er i nød. Når åpner døra er det intet å se, men han kjenner en kald og fuktig fart komme inn og går ham forbi mot soverommet, der kona ligger.
Kona som fortsatt ligger i sengen får den kalde ånden på seg og blir vettskremt og hyler. Predikanten ber kona raskt ta salmeboken, som er det på bordet, i sitt fang. Selv leser han i guds ord og tar tak i postills bok og prøver å støte bort den kalde, usynlig sjelen som er hos kona. Luften i rommet er ráimmahallan og det er tungt å puste. Det som er kommet inn vil oss ikke godt, tenker predikanten. Godt mulig at den skal ta våre liv, tenker predikanten.
Med sterk stemme prøver han å beordre ondskapen å forsvinne. Med guds ord han ber og taler. Men det hjelper ikke. En lang natt må predikanten og hans kone synge salmer og lese guds skaperverk og hele evangeliet. Først ved morgengry forsvinner den plutselig, og blir bort gjennom nøkkelhullet.
Predikanten og hans kone får så vidt pustet ut før de igjen hører veldige lyder bak døra, og utenfor vinduet synes en svart skygge og hele huset smiergá og knirker. Når gulvets planker begynner å løfte seg, som om der er noe under som forsøker å komme gjennom og inn. Da får predikanten og kona det travelt og de kommer seg fort ut av huset.
Den dagen holder predikanten tale i kirken. Han forteller om forvillede sjeler. Og hans budskap er en som folk nok vil huske lenge. Folk syntes han var en spesiell flink taler om satan, gáđahusa og om helvete.
Etterpå fortelle predikanten til sine venner at mye og vel har han sett på denne jorden, men med så sterke og farlige makter har han aldri møttes. Når ikke engang Guds ord klarte å få den bort. Og, sa predikanten, i det rommet skal ingen lenger overnatte. Etter noen år ble stedet solgt, og det vesle huset ble frakter til toppen av et fjell. Og Gud bevares det mennesket som skal bo det.