SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Når du forlater fastlandet og kjører over den store silden i Kvalsund, så ser du at det på tuppen av silden synes en ganske så spesiell loddrett stein, akkurat ved den gamle bilveien. Anne Marja Sara Buljo har sitt hus der i nærheten, og hun har bestandig hørt fortellinger om den urgamle hellige steinen.
Nåvel, det har jeg nå hørt på så veldig mange vis. Før i tiden tjente folk den, sjøfolk som fisket. Det var liksom en fiskeseide. Om man til den kom med en del av fisken, så ble det altså slik at det gikk bra på fisket. Og for veldig lenge siden, ofret reindriftsamene også til seiden, med horn. Før i tiden altså, ikke nå lenger. Så sies det. Men vel, etter det jeg vet har det aldri kommet noe til syne der. Stábbá, bruker de å kalle den. Akkars Stábbá. Áhkarnjárga heter stedet på samisk.
Og der mot sjøen har bilveien vært. Veldig krummete, når man skal dra og der har det vært et slags hode også, men da Vegvesenet begynte å sprenge fjellveggen på oversiden knustes den og falt fra. Så den er altså ikke slik den engang var.
Ja, også har noen fortalt meg at det var en ingeniør østfra som hadde bestemt at bilveien må settes på oversiden for at den ska kunne bli bred. Og her er én til. Og de som var arbeiderne på Vegvesenet på den tiden, bruker å fortelle at begge ble syk og døde. Den seiden de ødela.