Hopp til innhold

Reinkjøtt for halv mill. kr kan bli dyrefór

Mattilsynet vurderer om 423 reinskrotter må ødelegges. - Skrottene er i meget dårlig hold, sier distriktsleder Torkjell Andersen i Mattilsynet.

Reinskrotter
Foto: Mattilsynet

Mattilsynets distriktskontor i Nord-Troms har ennå ikke tatt stilling til om kjøttet er egnet til konsum.

- Vi venter på prøveresultatene, men en del tyder på at dette kanskje ikke egner seg som menneskemat, sier distriktsleder Andersen til Sami Radio.

HØR: Torkjell Andersen i Mattilsynet

Fraktet Norge rundt

Kjøttet er nå på fryselager ved anlegget til Verdde AS i Burfjord i Nord-Troms.

Før det havnet dit, er skrottene fraktet Norge rundt:

  • Reinen ble slaktet like utenfor Karasjok i perioden 22. til 24. februar.
  • Skrottene ble fraktet til Vadsø.
  • Fra Vadsø med trailer til Ølen i Rogaland.
  • Fatland Ølen AS avviste kjøttet 12. mars.
  • Transporten gikk tilbake, og ferden endte i Burfjord i Nord-Troms.

Mørke, tørre og uhygieniske

Den foreløpige inspeksjonsrapporten til Mattilsynet er svært kritisk:

"Skrottene bærer preg av lang tids lagring uten emballasje, og er mørke og tørre".

"Enkelte av de inspiserte skrottene har flekkvis svarte områder, og pelshår er ikke fjernet fra skrottene slik vanlig praksis er."

"Enkelte av skrottene er dessuten i meget dårlig hold, uten at de kan defineres som avmagrede."

Ifølge Mattilsynet har skrottene vært uemballert helt siden slaktingen.

- Om lag 40 av skrottene var falt på gulvet da transporten ankom Burfjord, skriver Mattilsynet.

Halv million kr

Kjøttet eies av selskapet Boalvvir. Verdien på partiet anslås til mellom 400.000 og 500.000 kr.

- Pr. dags dato har vi ikke hatt økonomisk tap i forbindelse med denne saken, sier daglig leder Elle Merete Omma i Boalvvir .

Boalvvir har avtale med COOP-kjeden om levering av reinkjøtt til kjedens dagligvareforretninger i hele Norge.

GULDAL: - Heittogis bohccobiergu

Korte nyheter

  • Dáhttu kártejuvvot makkár eanadárbbut bohtet dálkkádatrievdama geažil

    Sámediggi váillaha analysaid ja kártema das makkár dárbbut šaddet eatnamiidda dálkkádatrievdamiid geažil.

    Nu daddjo áššečilgehusas dálkkádatrievdamiid áššái maid Sámediggi gieđahallá dievasčoahkkimis boahtte vahkus.

    Daddjo maiddái ahte ferte dárkilit guorahallat mo dálkkádatrievdamat ja doaimmat daid hárrái, čuhcet sámeriektái.

    Nu gáibida Sámediggi ahte sámiid vuoigatvuođat vuhtii váldojit boahtteáiggi dálkkádatbarggus, árvaluvvo áššečilgehusas.

    Støre + Muotka Sametinget
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • Luvvet sámediggeáirrasin

    Sandra Marja West, Gáissi válgabires Norgga Sámiid Riikkasearvvi ovddas, luvvejuvvo sámediggeáirrasin go lea šaddan polithkalaš ráđđeaddin sámediggeráđđái.

    Vidar Andersen gorgŋe bistevaš áirrasin Sandra Márjá West sadjái.

    Dán árvala Sámedikki dievasčoahkkinjođihangoddi dievasčoahkkimii.

    Sandra Marja West lytter under sametingsdebatt
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK
  • Biednadåhpe Elim la 100 jage

    Les på norsk.

    Biednadåhpe Elim Ájluovtan Hábmera suohkanin tsieggiduváj ja rabáduváj jagen 1923 nissunmisjåvnnålihtudisás Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA). Sij dåjmadin institusjåvnåv "Fredly" Ájlátten dallusj Divtasvuona suohkanin.

    Biednadåhpe tsieggiduváj Ájluovta lahka gånnå KMA máhtij ulmutjijt tjoahkkit almulattjat, ja aj barggat evangelakbargujn sierraláhkáj mánájda.

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- ja Lulle-Vuonan Øyvind Fonn subtsas dát la biednagoahte mav Sámemisjåvnnå åstij jagen 1935 gå joarkkin misjåvnnådåjmajt ja institusjåvnåjt Divtasvuonan. Dálla doajmmá biednadåhpe dagu dábálasj rijkkabiednadåhpe gånnå sárnnediddje guossidi. Gávnnuji moattelágásj misjåvnå ma aneduvvi biednadåbev.

    – Gávnajma, gå Divtasvuonajn bargajma, tsieggidum la jagen 1923, ja navti l aj tsiekkadus tjuohte jage vuoras. Ja juogu dal bájkálasj doarjjaaddne dav ásadi jali márjju Sámemisjåvnnå ávvudallamav ásat dán tjavtja birán ja ávvudalli viesso l juo tjuohte jage, javllá Fonn.

    40 jage dás åvddål vuobddin Sámemisjåvnnå tsiekkadusájt Fredly gånnå åvddåla institusjåvnåv dåjmadin, ja uddni dåssju Elimav dåjmadi.

    Gulldala ienebuv Vuona Sámemisjåvnå dåjmaj birra Divtasvuonan dánna.

    Bedehuset Elim er eid av Norsk Samemisjon. Elim er 100 år i 2023.
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK