Hopp til innhold

400 000 til statue av samisk forkjemper

Sparebankstiftelsen Helgeland har bevilget 400 000 kroner til statue av den samiske pioneren Elsa Laula Renberg. Nå håper ildsjelene bak skulpturen at Sametinget snur.

Elsa Laula Renberg

Elsa Laula Renberg levde på Helgeland på starten av 1900-tallet. Hun er kjent som en pioner for samenes rettigheter og nå har det over flere år vært jobbet med å få satt opp en statue av henne i Mosjøen, byen hun er gravlagt i.

Foto: Stiftelsen Saemien Sijte

– Dette er er bare helt fantastisk og jeg er overveldet, sier Mildrid Johanne Hendbukt-Søbstad i Styringsgruppa for «Kvinneskulpturer i Vefsn».

Styringsgruppen ønsker å hedre Renberg med en statue i Mosjøen i Vefsn. De har nylig også søkt om støtte fra Sametinget, men fikk avslag.

– Glad de ser verdien

 Mildrid Johanne Hendbukt-Søbstad.

Mildrid Johanne Hendbukt-Søbstad tror at en statue av Elsa Laula også vil gi lokalbefolkningen på Helgeland større bevissthet rundt betydningen av Renbergs innsats for samisk kultur.

Foto: Privat

Sparebankstiftelsen har tidligere fullfinansiert statuen av dikteren Astrid Langjord, som av mange også omtales som en av Nordlandsbunadens mødre. Den statuen skal etter planen plasseres ved Mosjøen Kulturhus.

Etter avslaget fra Sametinget kontaktet Hendbukt- Søbstad stiftelsen og fikk umiddelbar respons.

– Jeg hadde kontakt med stiftelsen på fredag, og de har spontant bevilget 400.000 kroner til en statue av Elsa Laula Renberg, det betyr at nå mangler vi 350.000 kroner i tillegg til det som skal til fundamenteringen, sier Hendbukt-Søbstad.

Stiftelsen fortjener ros for det engasjementet de viser for kultur på Helgeland, mener hun.

– Man blir så glad når noen ser verdien av det man jobber med, og Sparebankstiftelsen er jo også veldig opptatt av varige, kulturelle prosjekter på Helgeland, sier hun.

– Håper at Sametinget snur

Finansiering til fundamenteringen av statuen håper styringsgruppen å få fra kommunen. De har også søkt om 200.000 kroner fra Nordland fylkeskommune, men de har ennå ikke behandlet søknaden.

– Vi skal nå orientere både Sametinget og fylkeskommunen om bevilgningen fra Sparebankstiftelsen, slik at summen vi søker om nå er redusert fra 200.000 til 175.000 kroner hver, forklarer Hendbukt-Søbstad.

Før de fikk bevilgningen fra Sparebankstiftelsen Helgeland hadde de anket avslaget fra Sametinget.

– Vi ble jo både overrasket og skuffet over avslaget, men nå håper vi selvfølgelig at Sametinget kan snu i saken, slik at vi får ho Elsa Laula på sokkel her i Mosjøen, sier Hendbukt-Søbstad.

Må tåle kritikk

Begrunnelsen for avslaget fra Sametinget førte til sterke reaksjoner fra enkelte samepolitikere og også på sosiale medier.

Sametinget skrev nemlig i avslaget at de ikke støttet prosjektet fordi beliggenheten vil begrense nytteverdien for en stor del av den samiske befolkning.

Sametingsråd Henrik Olsen har i ettertid presisert at statuens beliggenhet ikke er hovedgrunnen for å avslå søknaden.

– I mengden av søknader nådde ikke søknaden om statue av Renberg opp i første omgang, sier Olsen.

– Det vil uansett fortone seg litt merkelig hvis vi kan avduke statuen i jubileumsåret 2017, uten at Sametinget har bidratt med sin støtte, vi har ikke tenkt å gi opp, statuen skal på plass, sier Hendbukt-Søbstad.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.