Hopp til innhold

260.000 så «Njuoska bittut»

Første episode av den samiske ungdomsserien «Njuoska bittut» ble en stor suksess.

Njuoska bittut - Anne Kirste Aikio og Suvi West

Programlederne Anne Kirste Aikio og Suvi West i avslutningssekvensen i det første programmet av «Njuoska bittut».

Foto: Ođđasat / Yle

Torsdag kveld var det klart for premiere i den samiske ungdomsserien «Njuoska bittut» (Våte bellinger) i Prime Time sendetid på finske Yle.

I premiereprogrammet fikk seerne både samisk underbuksehumor og et skråblikk på finnenes kunnskapsløshet om samer.

Programledere er Anne Kirste Aikio og Suvi West. På finsk og nordsamisk skal jentene fra Enare i Nord-Finland geleide seerne gjennom åtte episoder denne vinteren. Med seg i hver episode har de også kultfiguren John Steinar Baal alias «John Stone Fire» fra Kautokeino.

Store forventninger fra samisk ungdom

Samiske ungdommer i Finland har tidligere aldri hatt sitt eget ungdomsprogram på TV. Ikke før premieren av «Njuoska bittut» på torsdag. Derfor var det stilt store forventninger til programmet fra unge samer før premieren.

Inger-Elle og Margareetta Suonninen

Søstrene Inger-Elle og Margareetta Suonninen sier de vil følge «Njuoska bittut»-serien.

Foto: Ođđasat / Yle

– Når vi tenker på at vi bare har hatt «Unna Junná» (samisk barne-TV), som bare er for barn, så er det fint at vi samiske ungdommer nå har fått et eget program, sier Inger-Elle Suonninen.

Søstra hennes Margareetta er helt enig.

– Jeg bor i Norge og der har jeg fått sett Izu-programmene, men jeg har lenge ventet på at finsk TV også skal lage et eget program for samisk ungdom. Jeg vil i allefall se på alle åtte programmene, lover Margareetta Suonninen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vignett Njuoska bittut

I vignetten til «Njuoska bittut» er det et grafisk bilde av Suvi West, John Stone Fire og Anne Kirste Aikio.

Foto: Ođđasat / Yle

Produsentene i Yle hadde satt som mål at «Njuoska bittut» skal oppnå et seerantall på 250.000. Dette klarte de allerede i det første programmet, som kunne skilte med et seertall på 260.000.

Flest seere hadde programmet i Tammerfors- og Åbo-området. Og den største andelen seere er kvinner over 60 år.

Anne Kirste Aikio

Programleder Anne Kirste Aikio.

Foto: Ođđasat / Yle

– Det må vi si oss fornøyde med. Jeg vet egentlig ikke hva man skal si. Målgruppen vår er egentlig ungdom, og da er det ikke så ille at eldre kvinner foretrekker å se programmet. Kanskje vi med de neste programmene får med oss flere unge seere, håper programleder Anne Kirste Aikio.

Det er ennå ikke klart om det vil bli nye episoder av «Njuoska bittut» etter de første åtte programmene. Men søstrene Suonninen er ikke i tvil om hva de foretrekker.

– Jeg vil følge programserien alle åtte ukene og jeg vil at det skal komme mer. Det er synd at det så langt bare er planlagt åtte episoder, sier Inger-Elle og Margareetta Suonninen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK