Venke har kjempet lenge for å få hjem 21 hodeskaller – nå kan de snart være på vei

Skjelett og hodeskaller ble slengt på lasteplanet for å bli sendt til Oslo. Venke Tørmænen husker fortsatt hvor sint tanta hennes var da dette skjedde.

Venke Tørmænen

FELLESGRAV: Venke Tørmænen ved fellesgraven på kirkegården i Pasvik.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Det rette å gjøre er å levere tilbake det man har stjålet, sier hun til NRK.

Tørmænen (63) er skoltesame og bor i Skogfoss i Pasvikdalen. Hun var bare to år gammel da 42 skjeletter ble gravd opp på Gravholmen – den skoltesamiske gravplassen i området.

Nå er hun glad for at NRK-sakene har aktualisert debatten om samiske hodeskaller og levninger. Om lag 1000 skjeletter, mest kranier, oppbevares på Universitetet i Oslo (UiO).

Venke Tørmænen har siden 2007 jobbet intenst med å få tilbake 21 hodeskaller som fortsatt ligger på Anatomisk institutt. Etter at UiO og Sametinget har åpnet opp for at levningene kan gjenbegraves, øyner Tørmænen nytt håp.

– Jeg vet at det jobbes med det, men det tar tid, sier hun.

Dekan Ivar P. Gladhaug ved UiO bekrefter at de har avtalt med Sametinget om å møtes umiddelbart over sommeren for å få i gang arbeidet med Pasvik-hodeskallene.

– Vi skal sette i gang prosessen for vurdering av tilbakeføring i samspill med lokalmiljøet og andre relevante aktører, sier han.

– Skjelettene ble slengt på lasteplanet

Forskere jaktet på samiske hodeskaller fra 1820 til 1958, altså i over 100 år. Disse ble brukt til raseforskning som i denne perioden var en del av det vitenskapelige arbeidet.

Fra 27 bygder, byer og kommuner fra Finnmark til Trøndelag ble nærmere 1000 skjeletter gravd opp og sendt til Oslo.

Skjelettene på Gravholmen i Pasvikdalen ble gravd opp i 1958 fordi man fryktet at disse kunne havne under vann etter en kraftutbygging. Men det ble ingen oversvømmelse.

Hodeskaller ligger i striesekker

NEIDEN-SKJELETTENE: I 1915 ble skjelettene gravd opp. Disse ble gjenbegravd i 2011 i Neiden.

Foto: JOHAN BRUN, 1915 / TROMSØ MUSEUM, UIT

Venke Tørmænen forteller hun kan huske hvor sint og opprørt tanta hennes var på grunn av dette.

– Jeg spurte bestemor etterpå hvorfor tante var så sint. Da fortalte hun om gravene som var gravd opp. Dette var noe tante ikke likte. Ingen hadde heller spurt dem om det var greit, og ingen hadde heller sagt noe til dem. Og dette var like opprørende som at gravene var åpnet, forteller Venke.

I dag karakteriserer Venke dette som gravskjending og gravplyndring. Hun har hørt hvordan skjelettene ble behandlet.

– Folk som var ungdom da, så hvordan dette skjedde. Skjelettene ble kastet inn i striesekk og slengt opp på lasteplanet, mens hodeskallene ble lagt i esker. Det var en respektløs behandling, sier hun.

Hodeskallene kom ikke tilbake

Etter at Anatomisk institutt hadde undersøkt levningene fra Pasvik, ble disse sendt tilbake og gjenbegravd i en fellesgrav.

21 hodeskaller ble imidlertid holdt tilbake i Oslo. Først lenge etter ble det informert om dette.

Det er disse hodeskallene Venke Tørmænen vil ha hjem slik at de kan gjenbegraves sammen med resten av levningene.

Samtidig er hun opptatt av at forskningen skal gi mer kunnskap om samene som holdt til i områdene som i dag består av Norge, Russland og Finland.

Venke Tørmænen

FORSKNING: Venke Tørmænen håper at hodeskallene som fortsatt er i Oslo, skal begraves i Pasvik sammen med resten av levningene.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Jeg er ikke opptatt av raseforskningen som var rådende i 100 år og vel så det. Men jeg vil at man skal forske videre fordi vi trenger mer kunnskap om oss selv. Det kan vi få til ved å for eksempel ta vare på to-tre tenner, sier Tørmænen.

Ivar P. Gladhaug ved det medisinske fakultet (UiO) sier det ikke er mulig å svare generelt på spørsmålet om to-tre tenner fra hodeskallene er en mulighet.

– Hvor mye materiale som er tilstrekkelig å bevare, avhenger av hvilke metoder man vil bruke og hva man ønsker å analysere. Det avhenger også av tilstanden på det aktuelle materialet, sier han.

Kautokeino kvinne tatt fra en samisk grav, med sameluen på fremdeles. Fra professor Kristian Emil Schreiners forskningsbok Zur Osteologie Der Lappen II.

SAMELUE: En samisk kvinne tatt fra en samisk grav, med sameluen på fremdeles. Fra professor Kristian Emil Schreiners forskningsbok Zur Osteologie Der Lappen II.

Foto: Kristian Emil Schreiner, Zur Osteologie Der Lappe II

Gjenbegravning kostet 4,6 millioner kr

I 2011 ble levningene av 94 skoltesamer gjenbegravd i Neiden. Skjelettene var tatt opp i 1915 som et ledd i raseforskningen.

Prosessen ble avsluttet med en høytidelig seremoni hvor både regjeringen og Sametinget var til stede. Kostnadene ble på 4,6 millioner kr.

Hvor mye nye gjenbegravninger kan komme til å koste, er i dag umulig å anslå.

Venke Tørmænen er ikke i tvil hvem som skal dekke dette.

– Dem som har gjort uretten, skal også betale. Det er jo staten som selvfølgelig må betale det. Staten har jo tillatt at dette kunne gjøres, sier hun.

UiO har ikke gjort beregninger av dette.

– Det er ikke aktuelt å be om tilleggsbevilgning for slike kostnader nå, men vi kan ikke utelukke at det vil bli aktuelt senere, sier Ivar P. Gladhaug.