SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Denne bygda - Vazáš, har fra gammelt av vært et møtested for folk. Her var det handelsmenn man kunne handle nødvendige varer hos, her var det kirke som folk kunne gifte seg i og døpe barna sine i, og her ble det holdt marked der folk kunne kjøpe, selge og bytte varer.
En gang for lenge siden var det kommet russiske handelsmenn til Vazáš-markedet.
De håpet selvfølgelig de kunne gjøre god handel med samene. De hadde kleder, stoffer, økser, sager og andre jernvarer.
Folk som kom for å se på sakene fikk se dem i åpne pulker og sleder.
Der fikk man prøve utstyret, noen kjøpte noe, andre igjen gjorde byttehandler.
Samene hadde pelsverk, skinn, pesker, votter og andre produkter fra skog, fjell og vann.
Om kvelden, når det ble mørkt, avsluttet man handelen. Og russerne levnet sakene sine der i sledene, og de brydde seg ikke engang å dekke det til. Men Gud være nådig den som turte å røre sakene.
Sent på kvelden, når markedsplassen var øde og stille, snek en mann seg bort til sledene. Han var en tyv, og han skulle gjøre røvergjerninger. Han plukket favnen full av ting, og skulle til å snike seg vekk med sitt tyvegods. Men da han skulle gå så kom han ikke av flekken.
Han kunne ikke ta et eneste skritt. Han var som frosset fast ved sledene. Uansett hvordan han prøvde så kunne han ikke røre seg. Hele den lange vinternatta måtte han stå der. Han frøs fryktelig, men det nyttet ikke.
Tidlig på morgenen, når folk begynte å våkne og komme til markedsplassen så så de et menneske stå der, med favnen full av saker, og halvt ihjelfrosset.
De undret seg nok på hvorfor han skulle begynne å handle så tidlig. Den stakkars tyven sa ikke et ord, han skalv og klarte nesten ikke holde seg oppreist.
Da kom en av de russiske handelsmennene dit. Når han så tyven så takket han for at han hadde holdt vakt over sledene deres hele natta. Og så tok russeren sakene han hadde tatt, og da kom tyven løs. Han sjanglet bortover for å finne seg et hus å varme seg i.
Den dagen ble det mye snakk om den tyven, hvordan han hadde måttet stå ute hele den kalde natta. Men etter det var det ingen som så noe mer til ham.