Lensmannen og handelsmannen ble drept. Presten mishandlet. Bygninger plyndret og brent ned.
Hvem var hovedpersonene i dramaet på Finnmarksvidda?
Hvorfor gikk samene - et fredlig folk - til slike voldsomheter?
Her finner du mer om bakgrunnen til filmen "Kautokeino-opprøret" av Nils Gaup.
Endringer
Guovdageaidnu betyr midtveis. På norsk ble det hetende Kautokeino. Her hadde samene full råderett, men etter hvert som riksgrensene ble fastsatt, kom den norske øvrigheten inn med full tyngde.
Utover på 1800-tallet kom også handelsmenn inn på vidda, og med dem fulgte brennevinet. Både de sosiale- og økonomiske forholdene ble forverret på grunn av spriten.
Omtrent samtidig begynte fornorskningen av samene. Fastsetting av riksgrensene førte også til innsnevring av reindriftssamenes tradisjonelle områder, og grensen mellom Norge og Finland ble stengt.
Midt opp i dette skjedde en religiøs vekkelse blant samene. Dette ga dem styrke til å reise seg mot embetsmennene og øvrigheten.
Opprøret ble slått ned samme dag av andre samer. Folket fra bygda Ávži, like utenfor Kautokeino, klarte å overmanne opprørerne.
Aktørene
Gjennom noen av hovedaktørene i 1852 kan vi finne noe av årsaken til blodbadet på Finnmarksvidda.
Årsaken
Både historikere, sosialantropologer, vitenskapsfolk og mange andre har forsøkt å finne ut mer om årsaken.
Her er noen veivisere:
Innslaget er fra NRK Sami Radios kulturprogram Árdna fra 30. mars 2006.
Hun ble intervjuet av NRK Sámi Radios Berit Nystad i 1988. Programmet er på samisk, men Zorgdrager snakker på norsk.
Mer om opprøret
Ifølge tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Finnmark, Odd Mathis Hætta, finnes det en mengde bøker, utredninger, dokumenter og artikler om Kautokeino-opprøret.
- For de som har lyst til å utdype seg mer i temaet, finnes det svært mange kilder, sier Hætta.
Han har laget en komplett oversikt.
