Hopp til innhold

1852-filmby ikke klar til premiere

I dag er det 155 år siden Kautokeino-opprøret. Filmen er snart ferdig, men filmbyen blir ikke klar til premieren 16. januar.

Nils Thomas Utsi

Styreleder i Gilli AS Nils Thomas Utsi ved Buletjávri, hvor filmbyen skal reises. Noen stabbur anno 1852 er allerede reist.

Foto: Åse Pulk / NRK

Gilli AS holder på å planlegge å bygge opp filmbyen som ble brukt under filminga av Kautokeino-opprøret, i Buletjávri i Kautokeino. Filmbyen skal brukes som en turistattraksjon i Kautokeino.

Forsinket

Styreleder i Gilli AS, Nils Thomas Utsi, forteller at filmbyen ikke blir klar til filmpremieren 16. januar.

- Vi er litt forsinket og det er mange grunner til det. Først skulle vi bygge ved det nye hotellet, men vi fant ut at det ikke blir plass til den der, så i vår bestemte vi å flytte filmbyen til Buletjávri, som er noen kilometer utenfor bygda. Så nå venter vi på at det blir regulert tomt til oss og at vi får byggetillatelse, så vi kan ikke gjøre noe før det er på plass.

Venter på tomt

Utsi sier at han ikke hadde trodd dette skulle ta så lang tid, siden alle har vært positiv til prosjektet.

- Vi har jo også fått støtte fra Innovasjon Norge og politisk har det vært godvilje til prosjektet.

Og uten tomt får de heller ikke frigitt midler fra banken. Derfor har de søkt om et lån på 2,5 millioner kroner fra Goahtebeallji, som er et kommunalt foretak for utvikling av næringslivet i Kautokeino. Goahtebeallji hadde møte om det i går, men har bestemt seg for å utsette saken til neste styremøte 20. november.

Premiere i snøkino ved Buletjávri

Gilli AS har allerede begynt å lage et utemiljø ved Buletjávri som skal gjenspeile tiden rundt 1852. De har blant annet reist noen små stabbur og matforrådsstillas anno 1852.

Når "Kautokeino-opprøret" har premiere 16. januar så er det planer om å vise filmen i en snøkino ved Buletjávri samtidig som det vises i filmfestivalen i Tromsø.

Også dagen etter skal filmen vises og da kommer etter planene også de som har vært med på å lage filmen.

- Men det er ikke mulig å få filmbyen ferdig til da, det har gått altfor lang tid til det, men det er mulig å få filmbyen ferdig til hotellet åpner i juni.

Merkedag i dag 

I dag er det 155 år siden Kautokeino-opprøret skjedde i 1852. I dag er det også ti år siden regissør Nils Gaup, Nils Isak Eira og Nils Thomas Utsi holdt et folkemøte i Kautokeino hvor de fortalte at de planlegger å lage film om Kautokeino-opprøret.

- Det går akkurat over ti år fra vi begynte å planlegge filmen til den vises for første gang. Det tar tid å holde på med et så stort prosjekt som å lage film, sier Nils Thomas Utsi.

Korte nyheter

  • 53 prosent av Norges kulturinstitusjoner viser samisk kunst

    Loga sámegillii.

    53 prosent av Norges kulturinstitusjoner har jobbet med samisk kunst, selv om de ikke er samiske institusjoner.

    Det gjør de fordi de syns samisk kunst og kultur er kunstnerisk spennende, blant annet på grunn av internasjonal tilstrømming, samepolitiske saker i Norge og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

    40 prosent sier at det ikke er relevant for dem å jobbe med samisk kunst og kultur.

    Det kommer fram i Kulturdirektoratets nye rapport, der de har kartlagt hvordan kulturinstitusjoner i Norge jobber med samisk kunst og kultur. En slik kartlegging har ikke blitt gjort før.

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • 53 proseantta Norgga kulturásahusain fuomášuhttet sámi dáidaga

    Les på norsk.

    53 proseantta Norgga kulturásahusain leat fuomášuhttán sámi dáidaga, vaikke vel eai leat sámi ásahusat.

    Dan dahket go sin mielas lea sámi kultuvra ja dáidda miellagiddevaš, earret eará danin go sámi dáidda lea riikkaidgaskasaččat oidnosis, Norgga sámepolitihkalaš áššiid dihtii ja Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta dihtii.

    40 proseantta ii-sámi kulturásahusain fas dadjet sin mielas ii guoskka sámi dáidda sidjiide, ja danne eai leat bargan čájehit sámi kultuvrra ja dáidaga.

    Dat boahtá ovdan Kulturdirektoráhtta ođđa raporttas, gos leat kárten mo kulturdoaimmahusat Norggas barget sámi kultuvrrain ja dáidagiin. Dakkár iskkadeapmi ii leat ovdal dahkkon.

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen