Hopp til innhold

Australias sjokkerende mørketall

Rasismen mot urfolk i Australia har eskalert kraftig de siste 40 årene. En rystende rapport tyder på en ekstremt hensynsløs kultur fra politiet, som gjør at urfolk har en mye større sjanse for å dø i fengsel.

Australia, aboriginere

VANSKELIGE LIV: Aboriginer er blant verdens eldste urbefolkninger, men sliter i det australske samfunnet.

Foto: Kristen Gelineau / AP

«Han ble transportert over 360 kilometer i en politibil med ødelagt aircondition (...) han døde av hjertestopp og heteslag med en kroppstemperatur på over 41C (...) han hadde også et dypt kjøttsår etter at hodet hans falt mot metalsetet og intensive brannskader etter det glovarme metallsetet»

Slik lyder skjebnen til en aboriginer i den oppsiktsvekkende reportasjen fra The Guardian denne uken. Dette var en av de 147 aborginerne som har dødd i fengsel det siste tiåret.

Lars-Anders Bær.

OPPGITT: Lars Anders Baer som har jobbet i FN sitt urfolksforum og er tidligere president i det svenske Sametinget.

Foto: Yngve Gronvik / Sør-Varanger Avis

– Hadde det vært satt opp en liste over hvem som blir behandlet verst av urfolkene i verden, ville nok urfolket i Australia toppet den, sier Lars-Anders Baer som selv har vært i Australia flere ganger. Han har sett tilstanden med egne øyne.

– Undertrykkelsen av aborginere er svært godt synlig i Australia.

– På hvilken måte da?

– Man kan se det på de, de er redde og undertrykket av natur. Det er så tydelig at dette er et folk som lenge har blitt trampet på.

Urovekkende avdekning

The Guardian kom denne uken med en urovekkende reportasje om aboriginens tilstand i fengsel. Blant annet avslører The Guardian at 147 aboriginer har dødd i varetekt det seneste tiåret og over 400 aborginere siden 90- tallet.

Baer reagerer kraftig på tallene.

– Det er jo helt absurd, politiet som skal være trygghet blir en av de største truslene for urfolket. Beklageligvis er det mange som ender opp død, drept eller tar selvmord i slike sammenhenger, forklarer en oppgitt Baer.

Forverret situasjon

Aboriginere utgjør kun tre prosent av befolkningen i Australia. Likevel har de fem ganger så lett for å ende opp i fengsel enn andre australiere.

– De ender opp i fengsel for trivialiteter, som eksempelvis ikke være i stand i å betale en parkeringsbot. De kan få en bemerkning for å sykle uten sykkelhjelm. Får man tre bemerkninger, blir de satt i fengsel.

Gro Birgit Ween

IKKE UVANLIG: Gro Birgit Ween er førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum UIO. Hun sier denne typen behandling slettes ikke er uvanlig

Foto: UIO

Gro Birgit Ween er førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum UiO, og har jobbet med aboriginske forhold i Australia og bodd i landet i flere år. Hun understreker at situasjonen har dramatisk forverret seg de siste 40 årene.

– Politikere har siden 90-tallet blitt valgt på rasistiske propaganda. Den delen av befolkningen som stemmer på disse bryr seg ikke om at FN kritiserer Australia for brudd på menneskerettighetene. De tjener heller flere stemmer på det.

Ween fortsetter å fortelle om et «Trump-styre»:

– De har hatt en periode med en slags «Trump- politikk» som har vart i over 20 år. Sentrale politikere kan spinne ville historier som ikke har rot til virkeligheten. Mange australiere forholder seg kun til det som blir sagt Facebook og andre sosiale medier som fakta.

Hun legger til:

– Er du aboriginer har du en mye større sjanse for å dø i fengsel på grunn av den systematiske diskrimineringen til politiet.

Aboriginere i Roebourne i Australia

SELVMORD: Selvmordsraten i Australia er høy. Gro Birgit Ween forteller fra tiden hun bodde i Australia, om småbarn som tar livet av seg på voldelige måter.

Foto: GREG WOOD / AFP

Les også: Talen til urfolket eksploderte på sosiale medier

Fortsette med de store samtalene

Baer kjenner til situasjonen og anser det som viktig å synliggjøre situasjonen i Australia.

– Det er dessverre ingen nyhet, det skjer stadig flere slike hendelser. Men det er viktig at vi samer og resten av verden får opp denne problematikken i lyset og snakker om det åpent.

Dette er Ween er enig i:

– Jeg tror det er viktig å fortsette med de store samtalene. Dette er Sametinget flink på. Det er viktig å dele kunnskap om hvordan det er å være urfolk, så vi ikke glemmer hvordan virkeligheten for dem er.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK