Hopp til innhold

125 år siden kulderekord i juli

I dag er det 125 år siden Šihččajávri i Kautokeino i Finnmark registrerte -3,9 grader, og satte kulderekord for Finnmark for juli.

Šihččajávri målestasjon

Šihččajávri målestasjon. 2. juli 1891 ble det målt -3,9 grader her. I dag, 125 år etter, er det målt 14,3 grader her.

Foto: Marie Anne Vanhapiha Kumpulainen

Det melder meteorologene fra Meteorologisk institutt på Twitter.

Šihččajávri ligger ca. 30 km sørøst for Kautokeino tettsted, nær grensen til Finland, og 382 meter over havet. Den meteorologiske stasjonen der er kjent for sine lave temperaturer. Stasjonen har vært i tjeneste siden 1912 og har flere værrekorder.

Marie Anne Vanhapiha Kumpulainen

Marie Anne Kumpulainen

Foto: Privat

– Rart å tenke på

Marie Anne Vanhapiha Kumpulainen bor i Šihččajávri og har vært observatør for Meteorologisk institutt i 15 år nå.

– Det er rart å tenke på at det har vært så kaldt her i juli, sier hun om rekorden fra 1891.

De siste 30 døgn har snittemperaturen i Šihččajávri vært 9,3 grader, som er 0,2 grader over normalen. Høyeste temperatur de siste 30 døgn var 20,9 grader (27. juni), og laveste var 0,4 grader (5. juni).

14,3 grader i dag

I dag, 125 år etter kulderekorden, er det målt 14,3 grader kl 7 i Šihččajávri.

– Det er en stor forskjell sammenlignet med 2. juli 1891, sier Kumpulainen og forteller at værstasjonen sender temperaturene automatisk og at hun derfor ikke lenger klarer å følge så godt med på temperaturene som før.

I sine hittil 15 år som værobservatør kan ikke Kumpulainen huske å ha opplevd noen rekorder selv.

– Men hvem vet, i disse klimaendringstider kan det jo plutselig bli kulde i juli. Kanskje vi klarer å slå rekorden fra 1891.

Har mange temperaturrekorder

Šihččajávri har også andre rekorder, blant annet lavest offisielt registrerte temperatur i oktober. 31. oktober 1942 ble det målt -34,7 grader i Šihččajávri.

23. juni 1920 ble det målt 34,3 grader i Šihččajávri, som er høyest registrerte temperatur for Finnmark.

I Šihččajávri har man også registrert de kaldeste årlige temperaturene i 1993, 1998, 2004 og 2007.

Der er det også registrert lavest døgnmiddeltemperatur på -23 grader 1. april 1991, og lavest månedsmiddeltemperatur på -11,4 grader i april 1929 og -10,2 grader i oktober 1992.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.