NRK Meny
Normal

120 millioner til byråkrati: – Ikke for mye, sier Høyre

Her brukes en tredel av pengene som bevilges til Sametinget. – Det er ikke rom for å drive ineffektivt, mener byråkratiet selv.

Resepsjonen med folk i arbeid på Sametinget

IKKE ØKT: De siste fire årene har ikke antall ansatte økt på Sametinget. Likevel har andelen som går til administrasjon økt, noe av grunnen er at regjeringen ikke har økt Sametingets budsjett i samsvar med prisstigningen i Norge.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Logo valggat

Av 458 492 000 kroner går 123 527 000 kr til drifta av Sametingets administrasjon i år. Det utgjør altså 27 prosent av budsjettet. Hovedtyngden av utgiftene går til lønns- og personalutgifter til 142 ansatte.

Andelen som går til drifta av byråkratiet, har økt fra 24 prosent til 27 prosent fra 2013 til 2017. I 2013 brukte administrasjonen 98 millioner, mens det i år er satt av 123 millioner kroner.

Har høyere produksjon enn departementene

Sametingsdirektør Rune Fjellheim tar ikke noe standpunkt til om det er for stor del av budsjettet som går til byråkrati. Han mener at det er en effektiv administrasjon.

Sametingsdirektør Rune Fjellheim jobber med datamaskin på kontoret sitt

JOBBER FOR FOLKET: Sametingets direktør, Rune Fjellheim, sier at administrasjonen til Sametinget jobber på oppdrag fra det samiske folk, og ser til at samiske rettigheter tas til følge.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Vi behandler 20 000 henvendelser i dokumentform hvert år, det er mer eller omtrent like mye som de statlige departementene i Norge gjør. Dermed kan man si at vi har høyere produksjon enn departementene, sier Fjellheim.

Grunnen til økning på over 11 millioner i administrative utgifter fra 2016 til 2017 har en teknisk forklaring.

– Det er ganske enkelt fordi staten endret sin pensjonsordningen. Tidligere lå pensjonen under staten, men det ble flyttet til de ulike institusjonene. Dermed fikk vi en kompensasjon i budsjettet for å betale dette, samt en regning, som utgjorde 11,5 millioner for denne pensjonen, som også utgjør økningen i utgiftene, forklarer direktøren.

Sametingets bakgård

SAMETINGET: Det samiske parlamentet har ansvaret for å betjene et helt folk på lands basis, men budsjettet er mindre enn Finnmark fylkeskommunes undervisningsbudsjett.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Ikke rom for å drive ineffektivt

For å kunne betjene alle som henvender seg til Sametinget, så sier direktøren at man må ha en administrasjon, men at det er sametingspolitikerne som bestemmer hvor stor denne skal være.

– Den inneværende sametingsperioden har vi ikke økt antall ansatte i administrasjonen. Byråkratiet, om man vil kalle det det, er ikke her for sin egen del, men det er til for å kunne betjene det samiske folket på en best mulig og mest mulig kompetent måte, sier direktøren.

I 2017-budsjettet understrekes nettopp dette:

«Sametinget har ikke rom for å drive ineffektivt».

Videre heter det: «Den stadig økende interessen for Sametingets arbeid og tjenester gjør at vi hele tiden må arbeide for å forenkle og effektivisere.»

Vel anvendte penger

Sametingspresident Vibeke Larsen sier at de 123 millioner kroner til Sametingets administrasjon er vel anvendte penger. Hun mener at Sametinget må ha de ressurser for å gjøre en jobb for den samiske befolkningen.

Vibeke Larsen

VEL ANVENDTE PENGER: Sametingspresident, Vibeke Larsen, mener at utgifter til Sametingets administrasjon er vel anvendte penger.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Det er nødvendig. Det forventes at vi skal være på banen på ulike arenaer og løse ulike utfordringer, så jeg mener dette er vel anvendte penger for det samiske samfunnet, sier Vibeke Larsen.

– Selv i dag klarer ikke å gjøre alt som forventes oss, sier hun.

Vibeke Larsen mener at det er viktig å ha ressurser til forberede saker til politisk behandling. Administrasjonen holder også kontakt med KS, Innovasjon Norge, kommunene, fylkeskommunene, regjering og ulike organisasjoner, noe som er viktig, sier Larsen.

– Det er også reisekostnader og husleieutgifter her, vi har jo desentralisert administrasjon. Sametinget har kontorer fra Snåsa i sør til Varangerbotn i nord, sier Larsen.

Høyre: – Administrasjonen må styrkes

Lars Filip Paulsen i glassgangen på Sametinget

FORNØYD: Sametingsråd og Høyre-politiker, Lars Filip Paulsen, mener at administrasjonen til Sametinget ikke er for dyr, og legger til at Sametingets kontorer bidrar til det samiske samfunnet med flere arbeidsplasser.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Høyres parlamentariske leder på Sametinget, Lars Filip Paulsen, mener stikk i strid med Høyres mantra om mindre byråkrati at Sametingets administrasjon bør styrkes.

– Jeg synes ikke det går for mye penger til Sametingets administrasjon, tvert i mot mener jeg at administrasjonen på helsesiden bør økes, sier Paulsen.

Høyremannen mener utgiftene til administrasjon er på et greit nivå om man sammenligner med andre institusjoner.

Sametingets budsjett er i år på 458 millioner kr. Til sammenligning har Alta kommune over 1,2 milliarder. Nesten tre ganger så mye.

Finnmark fylkeskommune har 130 ansatte i sin sentraladministrasjon; nesten like mange som på Sametinget. I 2017 bruker sentraladministrasjonen 80,4 millioner kr. Fylkeskommunens driftsbudsjett er på 1,4 milliarder kroner.

Ønsker mindre administrasjon

Sametingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Arthur Tørfoss, mener at Sametinget har for stor administrasjon, den bør bli mindre.

– Vi syns det for mye å bruke 123 millioner til Sametingets administrasjon, sier Tørfoss.

Fremskrittspartiet har også programfestet at de ønsker å legge ned Sametinget.

Sametingets budsjett 2013-2017

Sametingets budsjett

2013

2014

2015

2016

2017

Totalt

408 698 000

420 299 000

420 676 000

434 192 000

458 492 000

Driftsutgifter politisk nivå

22 390 000

31 067 000

30 213 000

30 600 000

36 576 000

Driftsutgifter administrativt nivå

98 000 000

103 372 000

110 008 000

111 438 000

123 527 000

%-andel politisk nivå

5,48

7,39

7,18

7,05

7,98

%-andel administrativt nivå

23,98

24,59

26,49

25,67

26,94

Den Norske Opera og Ballett

MER TIL OPERA ENN SAMENE: Den norske operaen får 600 millioner over statsbudsjettet i året, og kostet 4,2 milliarder å bygge. Altså halvannen ganger mer i statlige overføringer per år. Operabygget kostet 25 ganger mer enn Sametingsbygget, innberegnet inflasjon og prisstigning.

Foto: Dina Johnsen / NRK