Av 458 492 000 kroner går 123 527 000 kr til drifta av Sametingets administrasjon i år. Det utgjør altså 27 prosent av budsjettet. Hovedtyngden av utgiftene går til lønns- og personalutgifter til 142 ansatte.
Andelen som går til drifta av byråkratiet, har økt fra 24 prosent til 27 prosent fra 2013 til 2017. I 2013 brukte administrasjonen 98 millioner, mens det i år er satt av 123 millioner kroner.
Har høyere produksjon enn departementene
Sametingsdirektør Rune Fjellheim tar ikke noe standpunkt til om det er for stor del av budsjettet som går til byråkrati. Han mener at det er en effektiv administrasjon.
– Vi behandler 20 000 henvendelser i dokumentform hvert år, det er mer eller omtrent like mye som de statlige departementene i Norge gjør. Dermed kan man si at vi har høyere produksjon enn departementene, sier Fjellheim.
Grunnen til økning på over 11 millioner i administrative utgifter fra 2016 til 2017 har en teknisk forklaring.
– Det er ganske enkelt fordi staten endret sin pensjonsordningen. Tidligere lå pensjonen under staten, men det ble flyttet til de ulike institusjonene. Dermed fikk vi en kompensasjon i budsjettet for å betale dette, samt en regning, som utgjorde 11,5 millioner for denne pensjonen, som også utgjør økningen i utgiftene, forklarer direktøren.
– Ikke rom for å drive ineffektivt
For å kunne betjene alle som henvender seg til Sametinget, så sier direktøren at man må ha en administrasjon, men at det er sametingspolitikerne som bestemmer hvor stor denne skal være.
– Den inneværende sametingsperioden har vi ikke økt antall ansatte i administrasjonen. Byråkratiet, om man vil kalle det det, er ikke her for sin egen del, men det er til for å kunne betjene det samiske folket på en best mulig og mest mulig kompetent måte, sier direktøren.
I 2017-budsjettet understrekes nettopp dette:
«Sametinget har ikke rom for å drive ineffektivt».
Videre heter det: «Den stadig økende interessen for Sametingets arbeid og tjenester gjør at vi hele tiden må arbeide for å forenkle og effektivisere.»
Vel anvendte penger
Sametingspresident Vibeke Larsen sier at de 123 millioner kroner til Sametingets administrasjon er vel anvendte penger. Hun mener at Sametinget må ha de ressurser for å gjøre en jobb for den samiske befolkningen.
– Det er nødvendig. Det forventes at vi skal være på banen på ulike arenaer og løse ulike utfordringer, så jeg mener dette er vel anvendte penger for det samiske samfunnet, sier Vibeke Larsen.
– Selv i dag klarer ikke å gjøre alt som forventes oss, sier hun.
Vibeke Larsen mener at det er viktig å ha ressurser til forberede saker til politisk behandling. Administrasjonen holder også kontakt med KS, Innovasjon Norge, kommunene, fylkeskommunene, regjering og ulike organisasjoner, noe som er viktig, sier Larsen.
– Det er også reisekostnader og husleieutgifter her, vi har jo desentralisert administrasjon. Sametinget har kontorer fra Snåsa i sør til Varangerbotn i nord, sier Larsen.
Høyre: – Administrasjonen må styrkes
Høyres parlamentariske leder på Sametinget, Lars Filip Paulsen, mener stikk i strid med Høyres mantra om mindre byråkrati at Sametingets administrasjon bør styrkes.
– Jeg synes ikke det går for mye penger til Sametingets administrasjon, tvert i mot mener jeg at administrasjonen på helsesiden bør økes, sier Paulsen.
Høyremannen mener utgiftene til administrasjon er på et greit nivå om man sammenligner med andre institusjoner.
Sametingets budsjett er i år på 458 millioner kr. Til sammenligning har Alta kommune over 1,2 milliarder. Nesten tre ganger så mye.
Finnmark fylkeskommune har 130 ansatte i sin sentraladministrasjon; nesten like mange som på Sametinget. I 2017 bruker sentraladministrasjonen 80,4 millioner kr. Fylkeskommunens driftsbudsjett er på 1,4 milliarder kroner.
Ønsker mindre administrasjon
Sametingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Arthur Tørfoss, mener at Sametinget har for stor administrasjon, den bør bli mindre.
– Vi syns det for mye å bruke 123 millioner til Sametingets administrasjon, sier Tørfoss.
Fremskrittspartiet har også programfestet at de ønsker å legge ned Sametinget.