Hopp til innhold

12 meter høy murvegg raste – glad ingen ble rammet

Flere var på tur i området da skredvollen raste. Det er fortsatt usikkert hvorfor muren, som skal sikre innbyggerne for snøskred, raste sammen.

Skredvoll kollapset

GIKK BRA: Sven Persson er glad for at ingen ble rammet av skredvoll-kollapsen.

Foto: NVE/NRK MONTASJE

Sven Persson skulle gå tur i fred og ro, men måtte snu da steinene i skredsikringen hadde rast på stien.

– Jeg har blitt litt redd for skredvoll, sier Sven Persson etter turen.

Søndag rundt klokken 1300 kollapset skredvollen i Samuelsberg i Kåfjord.

Vollen er 312 meter lang og 12 meter høy på det høyeste. Deler av denne muren, en strekning på ca. 80 meter raste sammen, skriver Kåfjord kommune på deres nettside.

Skredvollen er et tiltak for å sikre mot snøskred i et veldig utsatt område.

Sven Persson ble etter turen kontaktet av en nabo, som hadde sett et ektepar gå på stien like før Sven.

– Jeg ble fortalt at minutter før meg gikk det et par motsatt vei, men jeg møtte ikke dem, sier Persson.

Naboen og Persson ble bekymret over situasjonen.

– Vi lurte på hva som hadde hendt med paret, men det viste seg at det heldigvis hadde gått bra med dem, sier han.

Ekteparet forteller kort hva de opplevde.

– Vi ble jo litt betenkt da, når vi kom tilbake fra turen. Det er en ekkel følelse at det kunne ha rast når vi gikk der, sier Roy Arne Nervik.

Politiet har nå sperret av skredvollen.

– Heldigvis gikk det bra

Senioringeniør i NVE Anders Bjordal har gjort sine tanker på hva som kunne ha skjedd, da deler av skredvollen til 17 millioner kroner raste sammen.

Anders Bjordal

Senioringeniør i NVE, Anders Bjordal.

Foto: Skjermdump

– Skal kanskje ikke si så mye om hva jeg tenker om det, men det var jo veldig heldig at det ikke var folk der da raset gikk, sier Bjordal.

NVE har stengt stien for ferdsel med barrikader og skilt, men Bjordal opplyser at det fortsatt er fysisk mulig å komme forbi sperringene på begge sider av vollen.

– Det som var greit på en måte er at de folkene som gikk forbi kunne fortelle om en begynnelse på en skade i vollen, sier han.

Ekteparet kunne fortelle Bjordal at den nederste delen av skredvollen hadde en utposning, og det er viktig informasjon for å finne årsaken til hendelsen, ifølge senioringeniøren.

Undersøker årsaken

NVE vil gjøre grundige undersøkelser om hva som kan ha forårsaket raset.

– Vi skal sette sammen en gruppe som skal gjøre sine vurderinger. En ting som er sikkert er at vollen har rast og det skal den ikke gjøre, sier senioringeniøren.

Rassikringsvoll i Samuelsberg

Ifølge NVE har skredvoll kostet 17 millioner å bygge og etter all sannsynlighet vil totalprisen stige etter kollapsen. Vollen er et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord kommune og NVE.

Foto: Anders Bjordal / NVE

Forrige uke og natt til lørdag var det kraftig regnvær i området, men skredvoll skal kunne takle vann ifølge Anders Bjordal.

Ordfører Bengt Ringstad i Kåfjord kommune synes det er leit at bygningen som har til hensikt for å sikre kommunens innbyggere mot skred har nå rast ut.

Tidligere skredhendelser ved Samuelsberg

Oversikt over tidligere skredhendelser ved Samuelsberg i Kåfjord.

Foto: NVE / Skjermdump

– Det er trist det som har skjedd, men noen gang skjer det ting som man ikke er herre over. Nå må vi forholde oss til NVEs rapport og vente til at sikringsvollen blir gjenopprettet, sier ordføreren.

NVE setter også i gang en gransking av andre skredvoller i Norge. For å sikre at dette ikke skjer flere ganger.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK