SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Når et menneske drukner i sjøen så kan det skje ting som er helt uforstålige. En død person må begraves i vigslet jord. Hvis ikke det blir gjort så kan den døde skremme og plage folk.
I denne fjorden har det visst vært en slik merkelig episode en gang i gamle dager.
Da var det en kvinne som fant et lik. Det hadde drevet i land ved Gamvik og det var under flomålet. Da dro hun hjem og fortalte at hun hadde kommet over et lik i fjæra. Det hadde visst drevet i land i løpet av natta.
Folk samlet seg og skulle hente liket vekk. De dro til stedet kvinnen hadde forklart dem, men de fant ikke liket. Når de kom hjem så sa de; «Vi fant ingen ting». Da ble kvinnen forundret og sa; «Jeg tror dere kanskje ikke skjønte hvor jeg mente?» Da sa kona i huset; «Jo vi skjønte nok det, det er en velkjent plass for oss» Da sa kvinnen; « Vi drar dit og ser». De dro så tilbake, men liket var borte.
Da kom hun til å undres, hun mente bestemt at det skulle da være her. De dro hjem igjen, og de la seg for kvelden. Når de hadde ligget en liten stund så åpnet døra seg og det kom en mann inn. Kvinnen satte seg opp, men gubben sov tungt. Da spør hun; «Hva er på ferde?». Mannen svarte: «Jeg er han som drev i land og jeg måtte hjemme meg for dere, for sammen med dere var en mann som ikke skulle vært med. Jeg er på samme sted imorgen og når du kommer så skal du hive en torvlapp på meg.» Straks han hadde sagt ordene så forsvant han.
Det ble morgen og hun gikk avsted. Og ganske riktig; der lå liket i fjæra. Hun tok en torvlapp og kastet på han og gikk deretter hjem. Hun kom inn og fortalt gubben: «Det var rart at vi ikke fant den døde, men nå går vi og fører han til kirkegården.
Gubben ville ikke riktig tro det, men til slutte måtte han tro på henne. De tok en båt, og så dro de . Når de kom til stedet så så alle liket og de bar det i båten. Og det var et så ferskt lik at det ikke hadde begynt å råtne enda.
Det var som om det nettopp hadde gått i sjøen. De førte liket til kirkegården.
Om natten hadde kvinnen som fant liket, en merkelig drøm. Hun drømte at den døde sa til henne: «Du skal dra til Nuortageailu, der finnes en liten kasse, det er dokkers belønning for jobben. De som tok meg med til kirkegården, de skal få to daler hver, og resten skal du beholde.»