Hopp til innhold

Ny stortingsmelding: Erkjenner utfordringer med å innfri samiske barns rett til opplæring i samisk

Fredag legger regjeringen fram den årlige meldingen til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv.

I flere tiår har samiske foreldre rapportert til Sametinget om at samiske barn ikke får opplæring i samisk, slik de har rett til.

Dette skjer blant annet fordi kommuner og skoler ikke var klar over rettighetene, eller fordi de ikke får tak i samisklærere. Denne mangelen har også Riksrevisjonen påpekt.

For første gang anerkjenner regjeringen i meldingen at dette skjer, og at samiske barns rett til opplæring i samisk ikke blir innfridd.

– Regjeringen vil at flere barn skal få et samisk barnehagetilbud, og at flere elever velger samisk i skolen. Vi trenger også at flere fullfører videregående med samisk, slik at flere kan gå videre til samiske lærerutdanninger og andre samiske studier, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

– Får vi til dette, vil vi styrke samisk språk og identitet i samfunnet. Jeg er glad for at vi er enige med Sametinget om situasjonsbeskrivelsen. Nå skal vi ta fatt på arbeidet med å følge opp viktige innsatsområder, sier Brenna.

Sametinget er glad for at stortingsmeldingen endelig beskriver situasjonen slik den oppleves for mange samiske barn og foreldre i Norge.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen forventer at denne erkjennelsen også i oppfølgingen av meldingen fører til betydelig styrking av samisk lærerutdanning.

– Stortingsmeldingen gir en god beskrivelse av en av de største utfordringene det samiske samfunnet står overfor, og den vil være del av grunnlaget for Sametingets arbeid de neste årene. Vi har vært tett involvert i utarbeidelsen, og fremover vil vi være en aktiv pådriver for å løse utfordringene, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

Nå begynner arbeidet med å konkretisere hvordan meldingen skal følges opp, påpeker han.

– Vi har også forventninger til regjeringens oppfølging. Et sentralt mål for oss er å ruste utdanningsinstitusjonene for å møte den samiske lærerkrisen med et stabilt utdanningstilbud. Det har også vært viktig å gjennomgå virkemiddelbruken for rekruttering av flere studenter inn i samiske utdanningstilbud, sier Mikkelsen.

I meldingen påpekes det også at flere og bedre samiske studietilbud i høyere utdanning er en del av regjeringens satsing for å styrke samisk i hele utdanningsløpet.

– Også innen helse, barnevern, medier, rettsvesen og offentlig forvaltning er det behov for flere ansatte som behersker samisk, påpeker forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp).

Han mener det bør bli flere og mer tilgjengelige studietilbud, fagmiljøene bør styrkes og det bør legges til rette for å rekruttere bredere for å få flere med samiskkompetanse også på andre områder enn utdanningsområdet, sier Borten Moe.

Tonje Brenna (Ap)
Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK