Hopp til innhold

Tidligere kommunedirektør vil bli teatersjef

Beaivváš Sámi Našunálateáhter (Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš) har fått åtte søkere til teatersjefsstillingen.

1.Borna Armanini (45), Oslo, Prosjektleder

2.Gunnar Innvær (50), Bergen, Lysdesigner

3. Kim-Runar Klodiussen (29), Senja, Scenekunstner & Skuespiller

4. Kent Valio (50), Kautokeino, Rådmann

5. Cecilia Persson (58), Grane, Prosjektleder

6. Susanne Andreasen (45), Nuuk I Grønland, teatersjef

7. Ari-Pekka Lahti (47), Espoo i Finland, Dramaturg

8. Konfidensiell (mann, 58)

Styreleder Maria Utsi er meget fornøyd med søkerne.

– Vi har fått veldig gode søkere. De er i aller høyeste grad kvalifisert.

– Hvor stor vekt har dere lagt på at det skal være en same som teatersjef?

– Det vil vektlegges i tillegg til samisk språkkunnskap. Men er ikke et absolutt krav, sier Utsi og viser til utlysningsteksten.

Tidligere kommunedirektør i Kautokeino, Kent Valio er en av søkerne.

– Hvorfor søkte du på denne jobben?

– Jeg har lang erfaring med ledelse på høyeste nivå og teaterets arbeidsspråk er mitt morsmål.

Valio sier at teateret er blant de institusjonene samer kan være stolt av.

– Det hadde vært gøy å både være med på den gode jobben de gjør og utvikle teateret slik styret ønsker.

Valio har ikke noen tidligere erfaring fra teater, men har lenge jobbet i mediebransjen.

– I slike stillinger, tror jeg, at man alltid skal tenke på hva som er viktigst å kunne. Ledelse eller de praktiske oppgavene, som man selv ikke uansett skal gjøre. Og hvor viktig det er å forstå arbeidsplassens arbeid- og produksjonsspråk.

Utsi opplyser at de ikke har gått i gang med intervjuer enda, men de vil starte før påske.

Beaivváš Sámi Našunálateáhter har budsjett på 26,5 millioner. I 2021 hadde de 20 årsverk, hvorav 16 faste. I august 2024 flytter de i nytt bygg i Kautokeino.

Kent Valio
Guovdageainnu suohkanstivrračoahkkin 27.10.2022 Kautokeino kommunestyremøte 27.10.2022
Foto: Malene Gaino Buljo / NRK

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK