Hopp til innhold

Dette mener grupperingene i rettssaken om hvem som eier Karasjok

Utmarksdomstolen skal ta stilling til hvem som eier grunnen i Karasjok. To grupperinger har krevd
eiendomsrett på vegne av befolkningen.

Toralf Henriksen representerer Guttorm-gruppen, som hevder kun samene i Karasjok har eiendomsrett.

– Vi har hatt samme krav fra starten av om hvem som eier grunnen. Vi så jo hva som skjedde Utsjok: der har samene havnet i mindretall i løpet av de siste 15 årene. Nå utgjør finlenderne majoriteten der. Det vil også skje i Karasjok i løpet av de neste 50-100 år at vi samer blir i mindretall og da taper vi. Derfor er det viktig at vi får stadfestet rettighetene til samisk forvaltning og eierskap gjennom retten. De er jo våre rettigheter, sier Henriksen.

Karasjok sameforening og Karasjok kommune har også krevd eiendomsrett, men de ønsker den på vegne av hele befolkningen i Karasjok, og ikke bare til samene slik som Guttorm-gruppen.

– Det er viktig å ikke forskjellsbehandle folk i et lokalsamfunn. Det er viktig at relasjonene består og at folk føler en tilhørighet. Jeg vil at alle som bor her føler en tilhørighet til Karasjok, sier Ragnhild Lydia Nystad.

Det var etter kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget at utredningen av samiske rettigheter til grunnen i Finnmark startet.

I 2019 fastslo Finnmarkskommisjonen at arealet i kommunen er kollektivt eid av befolkningen i Karasjok. Finnmarkseiendommen godkjente ikke dette, og derfor ble saken brakt for retten.

Jan Olli frykter at det samiske området splittes opp om retten fastslår at samer har eiendomsretten til Karasjok.

– Hvis det er det som blir lagt til grunn at dette er samiske områder, og ikke lokalbefolkningens bruk av områdene, da skiller vi Finnmark i samiske områder og ikke-samiske områder. Mitt syn er at hele Finnmark er et samisk område, sier Jan OIli.

Loga sámegillii.

Hvem eier Karasjok?

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.