– Etableringen av en sannhetskommisjon et skritt i riktig retning, sier Victoria Tauli-Corpuz som er FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter.
Hun mener en slik kommisjon vil bidra til å synliggjøre virkningen av politikken og gi en grundigere analyse om eller hvorvidt den fortsatt influerer statens handlinger mot den samiske befolkningen.
– Må være en uavhengig kommisjon
I forrige uke ble det klart at Stortinget kommer til å vedta forslaget om en granskningskommisjon som vil granske fornorskningen av samene og kvenene. Alle partene på Stortinget, unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, støtter forslaget son vedtas i dag.
Man har ikke tatt stilling til hva kommisjonen skal kalles, eller hva som skal komme ut av den. Slik står det i forslaget fra Stortingets kontroll – og konstitusjonskomite:
«Stortinget ber presidentskapet om å utarbeide et forslag til mandat for kommisjonen, dens navn og sammensetning.»
Tauli-Corpuz har klare forventninger til arbeidet med en sannhetskommisjon.
– Kommisjonen må være uavhengig og må ha tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre mandatet den skal ha.
– Denne prosessen kan gi de utsatte en mulighet til å fortelle sine historier, og kan bidra til forsoning mellom samene og kvenene på den ene siden. Og majoritetsbefolkningen på den andre.
Ser frem i mot kveldens beslutning
Det var SVs Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes som foreslo at Stortinget skal opprette en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske folk i Norge.
– For at kommisjonen skal kunne gjøre en skikkelig jobb betyr det at ressurser, rammer og forankring skal være til stede, sier SVs stortingsrepresentant Kirsti Bergstø.
Hun gleder seg til stortingsdebatten i kveld.
– Dette er et historisk vedtak. Det handler om at vi som parlament og folkevalgte er nødt til å ta et ansvar i fellesskap for å gjøre opp status for fornorskningspolitikken og den urett som er begått.