Hopp til innhold

FN: – Sannhetskommisjonen må få tilstrekkelige ressurser

FNs spesialrapportør ser positivt på forslaget om en sannhetskommisjon. I dag blir saken med stor sikkerhet vedtatt på Stortinget.

FNs spesialrapportør Victoria Tauli-Corpuz

Victoria Tauli-Corpuz, FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter mener at etablering av sannhetskommisjonen er med på å kartlegge fortidens urett som er begått.

Foto: Åse Pulk / NRK

– Etableringen av en sannhetskommisjon et skritt i riktig retning, sier Victoria Tauli-Corpuz som er FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter.

Hun mener en slik kommisjon vil bidra til å synliggjøre virkningen av politikken og gi en grundigere analyse om eller hvorvidt den fortsatt influerer statens handlinger mot den samiske befolkningen.

– Må være en uavhengig kommisjon

I forrige uke ble det klart at Stortinget kommer til å vedta forslaget om en granskningskommisjon som vil granske fornorskningen av samene og kvenene. Alle partene på Stortinget, unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, støtter forslaget son vedtas i dag.

Victoria Tauli-Corpuz

Victoria Tauli-Corpuz, FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Man har ikke tatt stilling til hva kommisjonen skal kalles, eller hva som skal komme ut av den. Slik står det i forslaget fra Stortingets kontroll – og konstitusjonskomite:

«Stortinget ber presidentskapet om å utarbeide et forslag til mandat for kommisjonen, dens navn og sammensetning.»

Tauli-Corpuz har klare forventninger til arbeidet med en sannhetskommisjon.

– Kommisjonen må være uavhengig og må ha tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre mandatet den skal ha.

– Denne prosessen kan gi de utsatte en mulighet til å fortelle sine historier, og kan bidra til forsoning mellom samene og kvenene på den ene siden. Og majoritetsbefolkningen på den andre.

Ser frem i mot kveldens beslutning

Det var SVs Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes som foreslo at Stortinget skal opprette en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske folk i Norge.

Kirsti Bergstø

Kirsti Bergstø (SV) fremmet forslaget om en kommisjon som skal granske fornorskningen av samene.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– For at kommisjonen skal kunne gjøre en skikkelig jobb betyr det at ressurser, rammer og forankring skal være til stede, sier SVs stortingsrepresentant Kirsti Bergstø.

Hun gleder seg til stortingsdebatten i kveld.

– Dette er et historisk vedtak. Det handler om at vi som parlament og folkevalgte er nødt til å ta et ansvar i fellesskap for å gjøre opp status for fornorskningspolitikken og den urett som er begått.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK