Hopp til innhold

Ordføreren i «villaksens rike» er sjokkert

Oppdrettsnæringen stiller spørsmål ved om villaksen er til hinder for næringen. Det har fått ordfører i kommunen der Europas viktigste laksevassdrag strømmer gjennom, til å se rødt.

Oppdrettslaks og villaks i matvaredisken

FORSKJELLEN: På bildet er oppdrettslaksen over og villaksen under. Det er stor forskjell på de to. Nå stilles det spørsmål ved hvorvidt om det skal brukes ressurser på å bevare villaksen.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

NRK Brennpunkt sender i dag dokumentaren «Lakseeventyret». I programmet stiller styrelederen for Sjømat Norge, Inger-Marie Sperre, følgende spørsmål:

– Det må være lov å stille spørsmålet. Er villaksen, og villaksens betydning her, så viktig at vi i så stor grad må begrense veksten i en av de næringene som skal berge velferden.

Dette spørsmålet vekker reaksjoner blant politikere og lakseinteresserte.

Sjokkert i Europas viktigste laksevassdrag

Europas viktigste vassdrag for atlantisk villaks, kaller mange Tanavassdraget for. En av kommunene laksevassdraget renner gjennom er Tana.

Frank Martin Ingilæ ved Iešjohkas elvebredd med elvebåt i bakgrunnen

SJOKKERT: Frank Martin Ingilæ (Ap) er ordfører i Tana kommune, der deler av Europas viktigste vassdrag for atlantisk villaks renner gjennom. Han tror aldri Stortinget vil gå med på å la villaksen dø ut.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Uttalelsen til Sjømat Norge har fått ordføreren i kommunen til å se rødt.

– Som ordfører i villaksens rike, så er jeg ganske så sjokkert over at representanter av oppdrettsnæringen kan komme med sånne uttalelser, utbryter Ingilæ.

Han mener at utspillet vitner om kortsiktig tankegang.

– Det viser at de ikke tenker at det faktiske grunnlaget for oppdrettsnæringen er den villaksen som vi har i Norge. Og hvis det skulle skje en katastrofe i oppdrettsnæringen, så er man nødt til å ha det genetiske mangfoldet som villaksen er, for å kunne bygge næringen opp igjen.

Villaks for overklassen

Tidligere har den nå pensjonerte professoren i fiskeriøkonomi ved Norges handelshøgskole, Rögnvaldur Hannesson, uttalt til NRK at man må være villige til å ofre villaksen.

– Det er ganske dyrt å fange villaks. Det koster ganske mye å få fiskerettigheter i elvene. Så det er i hovedsak forbeholdt de som er vel bemidlede. Det er en sport for slike folk, sa Hannesson til NRK.

Savner politisk debatt

I intervjuet med Sperre spurte NRK hva hun mente med uttalelsen sin. Hun svarte slik:

Inger Marie Sperre

SJØMAT NORGE: Inger-Marie Sperre er styreleder for Sjømat Norge. Hennes utspill i kveldens Brennpunkt skaper reaksjoner.

Foto: Remi Sagen/NRK

– Det er ikke slik at vi mener at det ikke er viktige interesser å ivareta, men det vi savner er en politisk debatt basert på objektive vilkår der vi tar stilling til; hva er det vi ønsker?

– I hvor stor grad skal vi bevare villaksen på bekostning av en fremtidsrettet næring som skal berge velferden vår videre? Vi må ha næringer som kan forsvare det velferdssamfunnet som vi gjerne vil ha.

Føler seg misforstått

Etter at uttalelsen ble kringkastet på NRK torsdag morgen, har Sperre sendt ut pressemelding der hun mener uttalelsen hennes misforstås.

Til NRK sier hun:

– Jeg sa dette som en del av diskusjonen om hva vi skal bygge velferden på i fremtiden. I dag styres veksten av oppdrettsnæringen i stor grad etter forvaltningen av villaksen.

– Da mener jeg vi må kunne ta en debatt om villaksen skal ha så stor betydning for fovaltningen av havbruk som den faktisk har i dag. Havbruksnæringen er tross alt en del av det vi skal leve av i fremtiden. Men dette innebærer ikke at man må ofre den norske villaksen, sier Sperre.

Det spørsmålet stiller Sjømat Norge i kveldens Brennpunkt. De mener vernet av villaksen unødig hindrer veksten i oppdrettsnæringen. Uttalelsen er overraskende, sier Arbeiderpartiet.

Styrelederen i Sjømat Norge, Inger Marie Sperre, ønsker å reise en debatt: Skal forvaltningen av villaksen kunne hindre videre vekst i oppdrettsnæringen?

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.