NRK Meny
Normal

1 av 10 igjen som gjør dette

Som 53-åring er Ann Solveig Nystad, etter det hun vet, den yngste av ti som fortsatt vever og selger slike belter.

Ann Solveig Nystad er en av få som fortsatt vever tradisjonelle samiske koftebelter. I videoen viser hun litt av hvordan hun gjør det.

Ann Solveig Nystad forteller litt om teknikken hun bruker for å lage det tradisjonelle samiske beltet.

– Det ble gjort en undersøkelse i fjor sommer. Da fikk jeg vite at vi bare er ti som lager og selger slike belter, og at jeg er den yngste av dem. Det er litt skremmende, og da gikk det opp for meg hvilket dyrebart ansvar man har, reflekterer Ann Solveig Nystad fra Karasjok.

«Čuolddaboagán» er det samiske navnet på beltetypen hun er i gang med å lage, da NRK kommer på besøk. Denne eldgamle og intrikate måten å lage belte på kan minne om veving, og har blitt overlevert fra generasjon til generasjon.

Gullbeltene har ikke gjort at bruken av ullbeltene har blitt mindre, og jeg kommer til å kjempe for dette beltet, slik at folk kan fortsette å pynte seg med det. Det er blitt min hjertesak.

Ann Solveig Nystad

Vil kjempe for det hun lærte av sin bestemor

Noe av det morsomste Ann Solveig Nystad vet, er å lage slike belter, som hun lærte fra sin bestemor.


I og med at hun sannsynligvis er den yngste som lager belter etter dette mønsteret er hun redd denne arbeidsformen er i ferd med å dø ut.

Til samekofta er det mange som pynter seg med gullbelte.

– Gullbeltene har ikke gjort at bruken av ullbeltene har blitt mindre, og jeg kommer til å kjempe for dette beltet, slik at folk kan fortsette å pynte seg med det. Det er blitt min hjertesak, forteller den bestemte kvinnen.


(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.)


Teknikken er tidkrevende. Hun bruker én hel uke på ett belte, og har bestillinger flere år fram i tid.

Rødliste for truet norsk håndverk

Noen deler av duodji (samisk håndverk) regnes for å være i en vanskelig situasjon. Lite midler. Få utøvere. Aldrende utøvere.

Situasjonen er den samme for norsk håndverk. Norges Husflidslag har derfor laget en rødliste for de mest truede formene for norsk håndverk.

Vi må øke bevisstheten på at håndverket må leve videre. Kunnskapen må leve videre. Og ikke bare kunnskapen, men ferdighetene i håndverket må leve videre.

Anne Guri Gunnerød

Rødliste er navnet på listen over truede dyrearter. Husflidskonsulent Anne Guri Gunnerød mener en rødliste for truede håndverkstradisjoner er nødvendig.

– Det har vi satt i gang fordi vi ser at det blir stadig færre utøvere innenfor håndverk, stadig færre som kan ulike teknikker, som har kunnskap om naturmaterialer av ulike slag.

I husflidssammenheng holder de flere kurs, men lærerne blir bare eldre og eldre. Rødlista skal hjelpe til med rekrutteringen. Gunnerød har opplevd å få en del spørsmål om rødlista.

– Ja vel sier de. «Rødlister dere håndverksteknikker?» Ja, hvorfor ikke, det er sikkert nødvendig det også. Vi må øke bevisstheten på at håndverket må leve videre. Kunnskapen må leve videre. Og ikke bare kunnskapen, men ferdighetene i håndverket må leve videre.

Noen former for tradisjonell norsk håndverk utøves av kun fem personer i en kommune, men ikke i det hele tatt i hele landsdeler.

Språket dør sammen med håndverket

Nystad mener det også er behov for en slik rødliste over de mest truede formene for duodji:

Tenk. Bare til det jeg holder på med nå er det tretti unike ord som brukes. Samisk er et rikt språk, men rikdommen i språket forvinner dersom grunnlaget for bruken av ordene forsvinner.

Ann Solveig Nystad


– En rødliste er en varselsliste. Dermed ser man hvilken duodji som er i fare. En slik liste skulle absolutt vært laget, og overlevert Sametinget, og på den måten si ifra; her må noe gjøres.

Det er ikke bare gammel kunnskap om håndverk som forsvinner når det ikke finnes flere utøvere. Men også en del av språket dør ut med duodjien.

– Tenk. Bare til det jeg holder på med nå er det tretti unike ord som brukes. Samisk er et rikt språk, men rikdommen i språket forsvinner dersom grunnlaget for bruken av ordene forsvinner, sier Nystad.

En rødliste krever ressurser

Magnhild Mathisen er veileder i duodji, og jobber for instituttet for duodji, Duodjeinstituhtta. Hun er enig med Nystad i at det er behov for en rødliste innen duodji.

– Behovet er der. Med en rødliste ville man enkelt kunne se hvilke tiltak som må settes i gang.

Som det øverste fagorganet for duodji, mener Mathisen at det ville vært naturlig at Duodjeinstituhtta stod for å lage en slik liste. Til det trengs det midler.

Magnhild Mathisen

Magnhild Mathisen er veileder i duodji, og jobber for instituttet for duodji, Duodjeinstituhtta. Hun ser behovet for å rødliste truede duodjiteknikker.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK


– Vi har en sterk fagkrets, men jeg kjenner jo til rødlista for truede dyrearter, der mange er satt i arbeid for å beskytte dyrene. For å få til en lignende liste for duodji så er det behov for ressurser, for vi har en svært trang økonomi, forteller hun.

Ikke råd til å holde kurs

Når det gjelder kursing i å lage «Čuolddaboagán», så er Ann Solveig Nystad svært interessert i å være en av dem som lærer det videre.

– Jeg har svært lyst til å holde slike kurs, men slik det er nå er timebetalingen altfor dårlig, jeg har rett og slett ikke råd til å ta meg fri fra jobben til å holde kurs. Når det tar en hel uke å lage et belte, så sier det seg selv at det er tidkrevende å lære det bort.